Ikke-jule-blogg

Hei hå, nå er det jul igjen! Og da passer det jo helt sikkert med en bitteliten blogg om jula, mener du vel? Men det gjør ikke jeg. Jula er jo ferdig nå. Ut. Finito. Done with. Joda, den gikk nå fint i år også. Masse gaver og mat og slektninger og sånt. Woop-dee-doo.

Så jeg har bestemt meg for å ikke blogge om jula i det hele tatt, men heller noe annet. Da jeg traff en del søskenbarn i kveld begynte jeg og yngstejenta å tegne artige ting. Og da skjedde selvfølgelig at jeg begynner å tegne haier. Men ikke ordentlige haier. Så da begynte å tenke tilbake på da jeg ordna noen online-haier for et forum jeg henger på, og disse nye haiene var tegnet i samme ånd:


Tallhaien








Latinsk navn: Matre mhatics
Beskrivelse: Tallhaien har fått sitt navn etter markeringene og arrene den får som ligner på tellestreker og romerske tall.
Utstrekning: Skoler, høyskoler og universiteter.
Føde: Små barns kreativitet.
Mål: 145,73 cm.


Reinhaien













Latinsk navn: Heterodontus Caribou
Utstrekning: Reinhaien er en arktisk hai og finnes over eller rundt den nordlige polarsirkelen, rundt alle kontinenter.
Føde: Grønne vekster og plankton.
Forplantning: Denne haien lever i stimer og det er som regel lederoksen som får parre seg med hunnene. Hannen i denne arten er lett gjenkjennelig med sine karakteristiske horn (og blir derfor kalt okse), mens hunnen ikke har horn.
Mål: Den lengste reinhaien som er blitt fanget målte 165 cm (pr 1984).
Andre fakta: Haier er vanligvis strømlinjeformet for å skape minst mulig motstand i vannet, men denne haiens spesielle hodepryd tyder på at den har prioritert rivalisering fremfor hastighet.


Den Syvgjellede Lassohaien








Latinsk navn: Yippi kayeyis [Matre fuchus]
Beskrivelse: Denne haien er lett å kjenne igjen pga den lassolignende utveksten fra snuten. Lassohaien er tidligere kjent som Matre fuchus, men fikk nytt navn da forskerne telte gjellene dens og konkluderte med at den ikke er i familie med tallhaien (Matre mhatics) allikevel.
Utstrekning: Lassohaien er funnet langs kysten av nordlige områder i Europa og rundt USA.
Føde: Varierer fra store fugler, andre haier og småfisk. Dens unike lokkeagn er trolig brukt for å lokke til seg byttedyr og forskere har ofte observert reinhaiens håpløse kamp i det gevirene deres setter seg fast i lassohaiens lokkeagn.
Mål: Denne haien varierer fra 145 cm til 215 cm.


Lånehaien
















Latinsk navn: Lamna lånus
Utstrekning: Lånehaien er observert både i områdene rundt byer samt små tettsteder i Europa og Nord-Amerika. Det antas at den også finnes rundt Afrika og Asia, men ingen er blitt fanget der ennå.
Føde: Italiensk brød med røde og grønne saker på i tillegg til nyutdannede eks-studenter. Lånehaien er blitt observert spisende på andre haier og kan dermed regnes som kannibalistisk.
Forplantning: Forplantningsritualet er, som for mange andre haier, ukjent fordi denne haien søker seg ned til havbunnen for å parre seg. Hunkjønnene er blitt observert med arr etter bitemerker, så forskere mener at denne haiens parringsrituale ligner derfor hvithaiens (Carcharidon carcharias).
Mål: Kan bli inntil 2,1 meter lange og veie over 150 kg. Antatt levetid for disse er 67 år, men forskere har observert at den legger seg i dvale allerede i 50-års alderen.


Bolighai








Latinsk navn: Lamna husus
Utstrekning: For det meste i farvannet rundt store byer, gjerne i forfalne strøk.
Føde: Små barn til frokost, studenter til middag og pensjonister til kvelds.
Forplantning: Får ingen barn selv, men kan lære opp andre haier til å bli bolighaier. Hvordan den første bolighaien ble til er uvisst, men forskere antar at den ble til etter eksperimentering mellom lånehai (Lamna lånus), hammerhai (Sphyrna mokarran) og makrellhai (Lamna nasus).
Mål: Kan bli inntil 2 meter lange og veie opptil 120 kg. Man antar at bolighaiene blir rundt 67 år gamle.

Saabelius komponerer!

Saaben min, Saabelius, har fått navnet sitt fra programmet Sibelius, som igjen har fått navnet sitt fra den finske komponisten Jean Sibelius. På musikkstudiet jeg går på har vi i løpet av høsten stiftet et nært bekjentskap med programvaren - til de flestes store irritasjonsmoment. 

Jeg syntes det var helt greit å lære meg å bruke Sibelius, selv om det tok sin tid. Når det gjelder Saabelius har jeg hatt en like bratt læringskurve som for programmet. Det er mye man skal lære seg når man kjører en 25 år gammel Saab - for gamalsaaber er ikke som biler flest. De har personligheter og man må lære seg triksene for å være fornøyd med bilen.

Etter å ha kjørt fra Stryn til Trondheim med Saabelius (da uten navn), oppdaget jeg til min store overraskelse at bilen kunne synge! Hver gang den ble startet satte den i gang med en arie få har hørt maken til, både lave brumlelyder og høye falsettoner. Etterhvert som bilen kommer opp i 2. og 3. gir tar den pause og venter til 2. gir foran rundkjøringen før den igjen starter på arien, nå som en da capo senza rep.

Flere dager går og etterhvert har jeg, som erfaren dirigent (hø hø), funnet trikset for å slutte Saablius' fermate i det han avslutter sin arie: Hold inn clutchen og gass. VRRRRROOOOOOOMMMMMMMM! Da blir han stille igjen.

Så her om dagen hadde jeg sannelig vært og handlet litt julegodteri til mine aspiranter og like sikkert som klokka startet Saablius sin arie i det jeg kjørte ut av parkeringsplassen. Oppover en liten bakke og en venstresving. Og det er her, mine damer og herrer, at Saabelius blir kreativ.

I det bilen passerer 50 og 3. gir blir valgt, fortsetter Saabelius sin arie - denne gangen har han til og med lagt inn en lav skurring som blir sterkere jo mer gass som blir gitt. Saabelius er virkelig i toppform og i det jeg skal avslutte hans fermate ved å gasse, blir han tydeligvis så fylt av musikkens vidunder at han tar en molto crescendo og synger av sin fulle hals og avslutter med et stort BAAANNNG!!!! (klunk, klunk, klunk...)

I codaen som fulgte crescendoen legger han inn mer during og mye klang (klang, klang, klang, klang, klang osv). Slike prestasjoner skal man ikke kimse av og Saabelius blir straks ført inn i bilkomponistenes store hall: Mekonomen. Der får han kraftig applaus og folk roper "Da Capo! Da Capo!" - men til intet hell. Saabelius har blitt hes.

Fyren på Mekonomen åpner panseret og plukker ut en metalldings og ei reim. "Ja, jeg tror jeg fant problemet," sier han og ler litt. Stakkars Saabelius. Han sang så høyt at et hjul ved vannpumpa hadde falt av og reima lå og slang. Heldigvis hadde ikke reima røket, ei heller det hjulet forsvunnet på riksveiens lange noteark. Fyren skrudde fast hjulet, satt på plass reima og stramma dynamoen.

287 kr kosta det totalt å høre Saabelius i sitt kreative hjørne. Heldigvis bare 287 kr - 4 skruer og litt arbeid var alt som skulle til for å dempe komposisjonstrangen hans. Litt flaks skal man jo ha...

En unyttig blogg-oppdatering

Jaja, så var det gått nesten en måned siden sist. Jeg er fortsatt 25 år gammel og trives med det, blant annet fordi det gjør det lettere å regne ut rabatten hos Brilleland - men det har egentlig ingenting med saken å gjøre.

Saken er at jeg har gjort mye unyttig og litt nyttig i det siste. Av den nyttige sorten kan det nevnes at jeg nå har en finfin bil som jeg har kalt "Saabelius". Den er en Saab, og den er min. Yay!

Av den unyttige sorten kan det nevnes at jeg har lest samtlige striper fra en veldig morsom tegneserie (funnet av -rm. Tusen takk! OBS - den inneholder litt voksne temaer, så gjem den for barna!), jeg har spilt litt for mye The Sims 2 og litt for lite Spore. Jeg har også avsluttet mine søk hos Finn.no etter ny bil (se over), men i dag fikk jeg sannelig denne eposten allikevel:

 

Jammen er jeg glad for at de sendte meg denne utrolig smarte og opplysende eposten.

Hurra for meg!

I dag har jeg bursdag!

[sett inn hurrajubling her]

Dagen har vært helt fantastisk flott, mye takket være -rm som kom på besøk helt fra Trondheim til Levanger. *kose på snille typen sin*

I disse moderne tider er Facebook en utrolig god kanal for bursdagsønsker. Kjempemange mennesker jeg har truffet en eller annen gang ønsker meg til lykke med dagen og jeg svarer takknemmelig tilbake. Og da trykker jeg gjerne på "Wall-to-wall"-knappen.

Og det er da jeg ser det. Der står det internett-svart på internett-hvitt: Denne personen gratulerte deg med dagen i fjor, du ønsket ikke henne det samme på hennes bursdag! (fritt oversatt fra facebooksk)

Så slår den dårlige samvittigheten inn. Farsken, nå er denne personen bedre enn meg til å ta vare på sine gamle venner. Hun er rett og slett snillere enn deg, Toonoisy. Du er slem. At det går an, Toonoisy, å være så teit og slem som du er! Skamme seg, burde du. SKAMME SEG!!!!

Og i et siste forsøk på være litt hyggelig og kanskje få tilgivelse en gang svarer jeg "Tusen takk :-) Hvordan står det til med deg for tiden?" (legg merke til smileyen!) Mitt før-nyttårsforsett skal være å gratulere ALLE mine venner på facebook med dagen. Samma hva. Kanskje jeg får bedre samvittighet da?

Trådløse nettverk overalt!

Det er lite å finne på mens man sitter på toget fra Trondheim og til Levanger, det er sent om kvelden og man gidder ikke plukke opp didaktikk boka en gang til for å pugge. Og LOTR-boka mi leste jeg ut på turen til Trondheim i går.

Så hva gjør man da? Jeg plukket nå fram den bittelille Eee-en min og utforsket heller de trådløse nettverkene som dukket opp på togturen. De aller fleste nettverkene var låst, men av og til dukket det opp to-tre som var åpne og lett å bruke. Her er et utvalg av hva trøndere kaller sine trådløse nettverk:

"Jensen AirLink"
"TheShire"
"Aas1"
"default" Fant 9 med dette navnet, kun 1 var låst...
"D35Broadband" (heller ikke låst)
"AirLink_89300"
"C3P0"
"hpsetup" Fant flere sånne også (gjett om de var låst?)
"Free2Ride"
"VM"
"HjemmeNettverk"
"krakereiret"

og dagens beste:
"E du nysgjerrig?? Stikk av!!!!" (låst)

Bursdagsønsker

Jeg har bursdag snart og derfor er det kjekt at folk vet hva jeg ønsker meg.

1. Stæsj til bilen min
2. Tales of Beedle the Bard - Collector's Edition. Me wants it!
3. Keyboard med et sånt display som viser hvilke toner du trykker - og gjerne forslag til akkordnavn (hvis sånt finnes)
4. Oppskrifter for mat tilberedt i mikrobølgeovn

Men hva er egentlig bursdagsønsker? Er de en måte å fortelle verden "Hei! Jeg har ikke råd til disse tingene, men forbrukersamfunnet har fått meg til å ville ha de allikevel"?
Er de til for å vise verden hva slags person man er eller hva man har fra før (legg merke til at jeg ikke nevner håndklær, forresten)?
"Hø hø.. æ træng itj å ønsk mæ iPod eiller mobbiltellefon, førr dét har æ, skjø'!"

Er det noe vits egentlig? Å ønske seg ting? Jeg bor jo langt unna familien min, det er jo tross alt lettere å sette inn penger på konto og si "kjøp det sjæl". Kan de ikke bare gjøre det, da? Jeg ordner meg sikkert noe fint (les: sjokolade og middag) uansett...

Nei, for meg er det greia med å glede seg. Å gå i postkassa og finne en hentelapp på en pakke som var for stor for nevnte kasse, å trippe forventningsfullt i køen og prøve å se hvilken av pakkene bak disken som er til meg. Er det den store der? Den røde og avlange? Kanskje den der med bobleplast rundt? Jeg håper virkelig det ikke er den med et stort hull i hjørnet...

Det er også litt av sjarmen å gå hjem med en pakke, måtte vente til du er hjemme med å pakke den opp. Kanskje bruke den på skolen neste dag...
Imaginær person: "Ååå så fin genser du har! Er den ny?"
Toonoisy:"Å takk, jo altså jeg fikk den i bursdagsgave ..."
Imaginær person: "Å, har du hatt bursdag!? Næææææ så utrolig bra, da. Gratulerer så masse med dagen, da!"
Imaginær person nr 2: "Hei, alle sammen! Toonoisy har hatt bursdag, kom igjen så synger vi bursdagssangen!!"
Imaginær folkemasse: "Hurra for deg som fyller ditt år..." osv...

Blir litt revet med bare på tanken. En ting leder til noe annet og vips får man massevis av oppmerksomhet, som om jeg er den eneste i verden som har klart å bli født. Flinke meg.

Solbærtoddy

Solbærtoddy er kraftig undervurdert i dagens samfunn. Synes jeg.

Man er ute og går på kveldstid. Mørkt er det og kaldere blir det. Lårene fryser, fingrene fryser, nesa har en konstant bitteliten dråpe man ikke kan snufse vekk og vinden svir i øynene. 

Da er det ekstra godt å gå inn, varme vann og lage seg noe godt å drikke. Sånn som i dag:
Hatt en lang dag med skole, lekser, jobb og en til jobb. Ferdig med dagen og hjemme kl 21.15 og fryser litt i hele meg.

Enter SOLBÆRTODDY! *heltemusikk*

Jeg har bare én kjedelig type te og jeg hæres ikke kaffe så da blir det solbærtoddy (*heltemusikk*) i stedet, og mens jeg sitter her og nyter den begynner jeg å tenke på hvor god solbærtoddy (*heltemusikk*) egentlig er.

Varm solbærtoddy har sikkert de fleste av oss drukket når forkjølelsen har slitt i kroppen og halsen er sår. Dessuten smaker den deilig og gir ny energi f.eks på en rast i skiløypa. Men solbær, både bær og blader, er også blitt brukt mot andre plager. Uttrekk av solbær i brennevin er et kjent middel mot mageknip. Og solbærvin hjelper mot infeksjoner i halsen, magen og tarmen. Bærene er febernedsettende. Te av solbærblader skal være et lindrende middel mot giktplager. Uansett om disse rådene virker eller ikke, er solbær sunt og godt og fulle av C-vitaminer. (Sakset fra kokk.no)

Så der har du det. Solbærtoddy er godt for både humør og kropp. Drikk den, og lev vel :)

Edit: Thomas DJ fikk meg til å tenkte over hvilken heltemusikk jeg ville at dere skulle høre, så jeg kom frem til denne. Tekst: "solbærtoddyyyy, solbærttoooodd, solbærtoddyyyyy, solbærtod-odd-yyyyyy!"

Jeg vil ha bilen min!

Bilen min er fortsatt på verksted, og jeg savner den innmari masse. Her følger et lite eksempel på hvor mye jeg savner bilen min akkurat nå:

Mandag:
Startet i ny jobb som instruktør et sted det verken går buss eller tog. En ivrig korpsforelder henter meg og kjører meg tilbake. Litt pinlig.
Kunne ha rukket en øvelse med symfoniorkesteret dersom jeg hadde hatt bil til å kjøre dit. Er for lang oppoverbakke til å sykle i mørket.

Tirsdag:
Har én time med 3 kornettister kl 17 i Levanger, og én time med kornettister kl 19 i Verdal. Denne uka ble de to timene utsatt/avlyst pga en jobb i Vikhammer 17-19. Billettpris til Vikhammer: 81 kr for student, én vei. Må vente en halvtime på toget, men får allikevel ikke tid til å småprate med folk i et korps jeg har spilt i før. Sitter et kvarter og fryser på perrongen.

Onsdag:
Har én time med 3 kornettister i Verdal kl 19. Billettpris: 30 kr for student, én vei. Rekker akkurat ikke toget tilbake igjen og må vente en time på neste.
Kunne ha rukket øvelse med storbandet dersom jeg hadde hatt bil til å kjøre dit. Er for lang oppoverbakke og bortoverbakke til å sykle i mørket. Ville kommet fram svett og halvdau ti minutter før øvelsen er ferdig.

Torsdag:
Har praksis i Steinkjer. Får heldigvis sitte på med praksislærer kl 7 (!!!!!!!!) om morran, men må ta toget tilbake selv. Da går togturen direkte til Vikhammer for der er det et korps som venter på meg. Billettpris: 119 kr for student, én vei. 81 kr tilbake igjen

Fredag:
Har praksis i Steinkjer. Samme som dagen før, må til Vikhammer i dag også for å øve med korpset. 119 kr, ca 30 kr for å ta toget til Trondheim.

Lørdag:
Oppmøte på Vikhammer kl 08.50. Ingen tog matcher, må overnatte hos typen. (JIPPI!!!)
Ferdig for dagen ca 20.30, ingen tog matcher: må overnatte hos typen (JIPPI!)

Søndag:
Skulle helst vært på en konsert i Levanger siden jeg dropper en viktig konsert på torsdag til fordel for korpset. Ender nok opp med at jeg overnatter hos typen (JIPPI!!!!)...

---

Som du sikkert har skjønt hadde det vært litt deilig å ikke måtte sitte og vente på toget hele tiden, det hadde jeg sikkert kunne spart flere timer på om dagen. Jeg vil ha bilen min og jeg vil ha den nå.

Klageposten, over og ut.

Fra barnemunn...

6-7 åring: "Duu..? Atte æ fekk ondt i fingeren..." *vise fram fingeren* "...og under fot'n..." *vise fram foten* "...når vi dainsa i sta."
Toonoisy: "Å? Trampa dæm på deg?"
6-7 åring: "mmm..." *på nippet til å gråte*
Toonoisy: "Åja, ja det skjer av og te. Så gjør det litt ondt også går det over etter nån menutt."
6-7 åring: *nikke forståelsesfullt, ta litt på foten sin igjen og ikke spørre mer om det*

Vi er midt i øvinga og øver til ei forestilling som er om en uke. Den ene av trommis-aspirantene kommer bort til meg mens jeg står og plasserer de andre aspirantene riktig. Temaet for forestillingen er "Jorden rundt på 20 min" og sangen vi nettopp holdt på med var "Klabb og Babb" (Eller "Gammel Jägermarsj" om du vil). Trommis-aspiranten er rundt 9-10 år.
Trommis: "Du? Æ lure på en ting..."
Toonoisy: "Jaha...?" *ane at nå kommer det noe verdt å huske*
Trommis: "Du.. atte.. øhm... atte... når e den dær stjærnedagen?"
Toonoisy: "...?"
Trommis: "Den der dagen vi får stjærna?"
Toonoisy: "Åja! Den Stjerne- og Medaljefesten e ikkje før i januar eller februar, den."
Trommis: "Menneh... atte... korr mang stjærna får æ da? Førr æ har jo spælt i ett år! I et og et hallt!"
Toonoisy: "Ja da får du to stjerner, for at du e 2.års-aspirant."
Trommis: *se litt forvirra ut*
Toonoisy: "Altså, du skal ha to stjerna tel sammen: ett for kvært år."
Trommis: "Åja..." *sluntre tilbake til tromma*
(Akkurat denne trommisen har for vane å tenke på veldig mye annet enn det vi holder på med og man skal være forberedt på å svare på alt mulig rart når han kommer frem...)

7-8 åring: "Duu Toonoisy? Æ har spest fesk te midda i dag, æ."
Toonoisy: "Å? Var det godt?"
7-8 åring: "mhm!" *gå et annet sted*

Det er ufattelig artig å være den aspirantene/barna absolutt skal fortelle ting til. Noen dager får jeg hele historien om da hunden ødela genseren, da mamma kom for sent til noe, hvor de var på tur med skolen i dag eller hva de skal gjøre i helga. Jeg har begynt å skjønne at bare jeg nevner et hvilket som helst ord, kommer det minst 4 assosiasjoner fra barna.

Effekten er også bemerkelsesverdig stor når det serveres frukt i pausen på øvelsen. Alle hiver seg over bananene, eplene og pærene – men appelsinene ligger alltid igjen til sist. Så i dag gikk jeg bort til fruktfatet og sa "Åh! Appelsiner? Det er jo kjempegodt!" og spiste en mens jeg mumlet godlyder. Og jaggu skjer det ikke: 5-7 aspiranter forter seg å ta appelsinbåter og smiler lurt til meg. Nå spiser vi like gode ting, vi....

Praksis på en ungdomsskole

Foran eleven står det et trommesett. Basstromma skal si bom, bom, bom, bom. Skarptromma skal si klakk, klakk, klakk, klakk. Og tilsammen skal det bli bom klakk, bom klakk, bom klakk, bom klakk. Den delen er lett, synes eleven, og hiver seg utpå i høyt tempo. Rytmen går og det høres ut som en ordentlig rocke-rytme.

Så er det Hi-haten sin tur. Den skal si tysjte tysjte, tysjte tysjte, tysjte tysjte, tysjte tysjte. Og den skal gå samtidig som bass- og skarptromma. "Det går ikke!" sier eleven. "Joda, snart så" sier jeg.

Eleven prøver og møter latter. Han ler med og prøver igjen. Det hørtes ikke helt ut som det skal gjøre, men han gir ikke opp med det første. De andre sitter rundt og ser på, og skjuler usikkerheten sin ved å le av han som er i ilden.

"Ta det rolig," sier jeg. "Start med hi-haten og basstromma". Eleven prøver, sakte først. Han får til og er overrasket over at høyrearmen og høyrefoten kan samarbeide så bra. Han våger seg til et nervøst smil. "Så slenger du på skarptromma." Han snubler først og har lyst til å gi stikkene videre til nestemann, men går med på å prøve en gang til.

Han starter med den trygge basstromma og legger på hi-haten etter noen slag. Han gliser litt, men gliset går straks over i konsentrasjon for nå er det skarptromma og venstrearmen som gjelder. Plutselig kommer et slag, og et til. Og enda et. Så er han i gang; han groover.

Bomsjte klakksjte, bomsjte klakksjte, bomsjte klakksjte, bomsjte klakksjte.

De andre har sluttet å smile, og sitter og måper over klassekameratens skillz på trommesettet.
"Flott!" sier jeg. Applaus fra de andre elevene og en tydelig stolt 14-åring setter seg tilbake langs veggen.

"Neste!"

En voksen Toonoisy

I dag ble Toonoisy voksen.

Er ikke helt sikker på hvordan det skjedde, men det kan ha sammenheng med at hun betalte to forsikringer, overførte penger for å gjøre det og planla når regningene skulle gå ut av konto.

Så spiste hun litt godteri for å føle seg mindre voksen...

Jeg har det travelt, travelt, kjempedempe travelt!

Ja, nå har det jaggu gått lang tid siden siste blogginnlegg. Så her kommer det bloggens lengste innlegg og det starter med årets refreng:

Jeg har det travelt, travelt, kjempedempetravelt!
Ikke har jeg tid til ditt, ikke har jeg tid til datt.
Travelt, travelt, kjempetravelt!

Anywho... jeg har det altså ganske så travelt med studier og alt det sosiale det medbringer (pub, lesegrupper, oppgaver osv). I tillegg har jeg tre jobber og det går et rykte om at jeg kanskje får en fjerde jobb i løpet av noen uker – alle som instruktør i et eller annet skolekorps, det være seg aspirantinstruktør eller messinginstruktør.

Dette betyr at jeg dessverre har noen onsdager og helger ledig, så der har jeg jammen klart å presse inn et storband, et symfoniorkester og et musikkorps jeg ikke klarer bestemme meg for hva heter. 

Helgene blir borte til seminarer for korpsene (og ja: jeg er innleid instruktør til et seminar med et femte korps), samtidig som storbandet, orkesteret og musikkorpset har konserter helst på lørdager og søndager.
Så syng med: 

Jeg har det travelt, travelt, kjempedempetravelt!
Ikke har jeg tid til ditt, ikke har jeg tid til datt.
Travelt, travelt, kjempetravelt!

Om bare en uke har jeg iallefall en løsning på det å ha det travelt med å rekke toget: jeg får nemlig endelig tilgang til bilen jeg kjøpte for et par helger siden. Bilen er kjekk å ha når jeg skal frakte meg selv fra Levanger til Verdal på en time for å ha undervisning (og akkurat IKKE rekke toget tilbake til Levanger når jeg er ferdig), eller når jeg skal til Vikhammer og må ta toget kl 15 og kommer tilbake kl 22.35... Eller når jeg skal i praksis i Steinkjer. Eller når jeg skal til Trondheim til kiropraktoren. Eller når jeg skal spille med et symfoniorkester/storband langt utenfor Levanger og jeg må sitte på med en fyr jeg knapt nok kjenner. Eller når jeg skal spille i et musikkorps jeg ikke husker navnet på (også langt utenfor Levanger) fordi de mangler trompetister. Kanskje jeg skal spille i storbandet der også? Eller når jeg skal spille med det bandet jeg av og til spiller med....

Også synger vi:

Jeg har det travelt, travelt, kjempedempetravelt!
Ikke har jeg tid til ditt, ikke har jeg tid til datt.
Travelt, travelt, kjempetravelt!

Men Toonoisy er ikke ferdig der, for hun har jo den superfantastiske typen sin å tenke på, han som hun skal gifte seg med i sommer (jippi). Da må Toonoisy til Trondheim og besøke ham litt, pleie forholdet og ha det generelt digg. Så må Toonoisy tenke på mamman sin og resten av familien som holder til i Oslo, så dit må også turen gå av og til. Men når blir det tid til det, da?

Jeg har det travelt, travelt, kjempedempetravelt!
Ikke har jeg tid til ditt, ikke har jeg tid til datt.
Travelt, travelt, kjempetravelt!

Bryllup, ja. Det skal jo planlegges. Har hørt det er stress, håper det ikke er det. For de som er spesielt interesserte regner vi med å ha planlagt alt ferdig til nyttårsaften. Da skal de endelige invitasjonene gå ut, og alle får vite hvilket hotell de bør satse på og slikt. Kanskje det blir blogget om det også?

The Driver from HELL!!!! [part 5]

Hello HP Total Care.

I have read the instructions given in your link and that link does not help my situation, but it does make it clear that some important files are missing. Description of my findings:

"Solution one" did not work. Still no printer.

The "Solution two" provides the exact same prosedure as I have been performing about 11 times already. There is still no HP printer listed, even though I have re-installed the updated driver 11 times.

"Solution three": the Digital Imaging Monitor is up and running. However, the process "HPQSTE08" is not listed in the Task Manager nor in the System Configuration Utility.

"Solution four": The "HPZPML" driver is not listed in the Services window.

"Solution five": This procedure has been followed 11 times, still no improvement (see several previous mails)

Hope this helps in solving my problem!
Sincerely,

Toonoisy

Pressemelding ang. Toonoisy og -rm

Hei,

jeg, Toonoisy, og typen min, -rm, bekrefter herved at Kirken er reservert den 20.juni 2009 kl 14.30. På denne dato og dette klokkeslett går jeg i sid kjole inn i Kirken, mens en pyntet -rm står og venter på meg framme hos presten. 

Vi skal gifte oss!!!!

-

Antrekk:
Brud (Toonoisy): kjole som passer anledningen (Les: detaljer diskuteres ikke her, da -rm leser bloggen og han skal ikke ha peiling på hvilken kjole jeg skal ha)
Brudgom (-rm): mørk grilldress med detaljer som matcher serviettene den kvelden.
Gjester: Pent antrekk, gjerne kjoler og dress. Bunader er også godkjent. Badetøy kun etter nærmere avtale.

Mat:
Ja. Kanskje litt kake etterpå.

Musikk:
Forslag mottas med takk, fortrinnsvis arrangert for korps, banjo og kazoo.

Gaver:
Se fullstendig liste som gjøres tilgjengelig innen 3 mnd.

The Driver from HELL!!!! [part 4]

Hello Toonoisy, 

Thank you for contacting HP Total Care. I gather from your email that you have tried all the troubleshooting steps and the #No HP Device detected# issue still unresolved.

I understand your concern and I am happy to assist you in troubleshooting the issue.

Toonoisy, I suggest you to try the steps mentioned on the following HP webpage to troubleshoot the issue further. 

http://h10025.www1.hp.com/ewfrf/wc/document?lc=en&dlc=en&cc=us&lang=en&docname=c00762521

NOTE: Clicking the link may give an error indicating it is invalid. If this occurs, copy the portion of the address on the remaining line(s) and paste it at the end of the address showing in your browser until the complete address is displayed in the Address box. 

I want to be sure the troubleshooting steps provided in the website resolve the issue. If the issue continues, please reply to this message with the results. We will be glad to assist you further.

You may receive an e-mail survey regarding your e-mail support experience. We would appreciate your feedback. 

For information on keeping your HP and Compaq products up and running, please visit our Web site at: http://www.hp.com/go/totalcare 

Sincerely, 
[some other guy] 
HP Total Care

---------

= "Your pc is FUBAR, try this semi-comforting link instead"

Korps slår andre aktiviter

... i kostnader for foreldrene.

Bare se her!

Sett at du har to eller tre barn, og alle spiller fotball. Tre treninger i uka (ja, noen barn har det nå til dags), fotballstevne i helga og grønnske til tusen. Har yngstemann kamp på vestkanten kan du vedde på at eldstemann har kamp på østkanten. 

Med korps slipper du alt det strevet: er bare å kjøre de til øvelsen der alle øver samtidig, drikke litt kaffe og spise kake med andre foreldre og kjøre barnet hjem igjen etterhvert. Én gang i uka, pluss at barnet har med seg instrumentet på skolen en annen dag for å øve i kulturskolen rett etter skoletid.

Det blir jo selvfølgelig dugnader, men de er det ikke så mange av. Noen korps arrangerer loppemarked med stor gevinst, andre selger lodd/blomster/julekalendere. Mens andre igjen tar betalt for konsertene sine.

Dugnader må til, særlig siden korpsenes viktigste inntektskilde (spilleautomatene) ble fjernet.

The Driver from HELL!!!! [part 3]

Hello [some guy],

I have now followed your steps, and again to no success.
I have used the numbering you provided to keep a logical order.

The first attempt:
1. Disconnect the USB cable from behind the computer.
 - The HP printer was disconnected and turned off.

2. Uninstall using the downloaded file
- I could not find the folder 'HP Web Release' in c:\windows\temp and thus became unable to finish this step

3. Delete the Imaging folder.
- Could not find the 'Imaging' folder in C:\Program Files nor in C:\Program Files (x86). 
- Could not find the 'Imaging' folder in the Register Editor

4. Disable Firewall and Anti-Virus software from Windows XP.
- Disabled both

5. Reinstall the software.
- Downloaded and installed the driver you provided. The installation stalled at two points: 1) The main installation window read "Waiting for setup to finish" (Step 5/8). A new window popped up saying "Cannot install this hardware. There was a problem installing this hardware: HP Photosmart 3200 Series. An error occured during the installation of the device. The printer driver is unknown. Click Finish to close the wizard." At this time, the printer had been connected, turned on and was busy maintaining itself (indicating it on its display and making mechanical noises). Some time after I clicked "Finish" in the new window, the installation program confirmed that the printer was installed successfully and continued its progress. 2) The installation program seems to hang at "Configuring your product" (Step 4/4 of that part, 96% of the entire installation). The KBps declines at about 1 KB pr sec from over 500 KBps to about 200 KBps, before the installation window disappears without any confirmation that installation is complete. I have also mentioned this before, but this time I happened to watch as it disappeared.

The second attempt:
I un-installed the HP programs using "Add or Remove Programs". The results were identical to the first attempt except from these points:

- Logged in as THE Administrator, and not with an admin account.
- Found the 'Imaging' folder in C:\Program Files (x86). Deleted it.
- Found the 'Imaging' folder in the Register Editor, after also opening the HP folder. Deleted it. There were several other folders within the HP folder too, but I left them un-deleted.

The third attempt:
Did not un-install using "Add or Remove Programs". I could still not find the 'HP Web Release' folder in c:\Windows\temp, and thought it unneccessary to try the installation again - as nothing could be done differently from the first and second attempt.

My private and probably-not-accurate conclusion:
It seems the printer is too busy maintaining itself when the installation program tries to communicate with it. This results in the program giving up, blaming the 'unknown driver' and sending a false message to the rest of the program saying "Everything is OK, continue". As the installation program tries to configure the printer (which, it seems, has not been installed properly), it does not know what to do, stalls for time and eventually collapses while whistling an innocent tune and walking away casually (pretending nothing happened). 

Hope this helps in analyzing my problem. I am impressed at how quickly you reply to my emails, and it is my own time restraints that keeps me from replying just as quickly. Well done, HP! :-)

Sincerely,
Toonoisy's real name

The Driver from HELL!!!! [part 2]

 Hello Toonoisy, 

Thank you for contacting HP Total Care. 

I gather from your E-mail that the issue still persists even and you have tried three times to install the software driver for your unit.

I understand the importance of the matter and look forward to provide you the appropriate information regarding this.

Toonoisy, in order to further isolate the cause of the issue I recommend you to please perform the steps given below and verify the results

1. Disconnect the USB cable from behind the computer.
2. Uninstall using the downloaded file
3. Delete the Imaging folder.
4. Disable Firewall and Anti-Virus software from Windows XP.
5. Reinstall the software.

The detailed steps are given below:

=== omitted due to lengthy and detailed technical gibberish not suitable for this blog ===

Please perform the steps given and if the issue still persists or if you have any difficulties or concerns please get back to us with the results and will be glad to assist you further

If you need further assistance, please reply to this message and we will be happy to assist you further. 

Have a great day!!!

Sincerely, 
[some guy]HP Total Care

The Driver From HELL!!!!

Hello HP Total Care helpdesk person,

In addition to my failed attempts described in the previous mail to you, I have now tried three times to un-install and re-install the HP drivers - without success: 

First, I downloaded the driver for Win XP 64-bit and un-installed the remaining HP-programs on my PC. Then I deleted the folder "Digital Imaging" from "C:\Program Files\HP", rebooted the system and installed the freshly downloaded driver. When the installation was almost complete, an error message popped up saying "C:\Windows\System (or something similar, I forgot to write it down) has caused a problem and the PC will restart in 60 seconds", counted down and finally restarted - still without finishing the installation of the HP driver.
The full name of the file I downloaded is: "AiO_071_000_201_000_CDA_Default-Full_Network_Euro3_64.exe"

Second, I un-installed everything again and found I had missed deleting the folder "Digital Imaging" in "C:\Program Files (x86)\HP", so I deleted it as well as double checking the "Digital Imaging"-folder was deleted from C:\Program Files\HP". Rebooted and used the same download as the first time to try installing it again. This time, the installation seemed to be successful, but there was no message saying "Installation complete" or confirming it had been done properly. As I opened the HP Solution Center, I got the error message: "No HP devices have been detected. HP Solution Center will close now." Also, somewhere along the way the following error message, titled "Found new hardware wizard" appeared during the installation: "Cannot install this hardware. There was a problem installing this hardware: HP Photosmart 3200 Series. An error occured during the installation of the device. The printer driver is unknown. Click Finish to close the wizard." I also checked the "Printers and Faxes"-folder, but the only printer there was Microsoft XPS Document Writer. 

The third time around, I used the link provided in your previous mail and got the following error message: "The Operating System on this computer is not supported. The installation cannot continue until this is resolved. Current OS: Windows XP 64 bit. Supported: Windows 98 (or Windows 98 Second Edition), Windows Millennium Edition, Windows 2000, Windows XP. Action required: Click Cancel to exit this software installation. Install this product on a computer that is running one of the supported Microsoft operating systems or refer to your computer's documentation for information on upgrading your computer's operating system."
The full name of the file you suggested is: "aio_support_en@mail.support.hp.AiO_071_000_201_000_CDA_Default-Full_Network_AmericasEuro1com.exe"

As you are probably aware of by now, this has been a long and annoying process - especially because the printer driver worked quite well before I moved (see previous mail) and the fact that you provided the wrong driver. I wrote two times that I use the 64-bit version of XP and the helpdesk employee should have paid more attention to that vital detail. This time around I expect my problem to be answered by someone familiar with the 64 bit version of XP and its tendency to have problems with drivers. 

Also, you would do good in noting that XP 64 bit-users have two Program Files-folders. One at C:\Program Files for programs compatible with 64 bit, and one at C:\Program Files (x86) for programs not compatible with 64 bit. The driver seems to use both paths to create a HP-folder.


Thank you for helping me solve my problem.
Sincerely,
Toonoisy's real name

Lyden av hakkende tenner

Det er høst, det er så og si første gang jeg er på telttur siden 80-tallet, det er 10 stykker av oss og det er natt. I lavvoen ligger vi side om side. Noen la seg allerede en time etter det ble mørkt, mens vi andre fortalte historier, vitser og prøvde oss på å synge nesten helt til midnatt.

Jeg er redd for edderkopper, spøkelser og mørket - og jeg har sett Blair Witch Project.

Jeg finner soveposen min,  klynger meg til det lille lyset fra lommelykta og kryper (med én ledig hånd) inn i posen som skal holde verden ute noen stakkars timer. Vel nede på luftmadrassen oppdages det at jeg ligger for nært lavvo-duken, og dermed må jeg, fortsatt med en hånd rundt lyset, knote meg opp igjen, dytte madrassen nærmere midten og legge meg ned igjen uten å lage for mye bråk. Dømt til å mislykkes, altså.

Men jeg får det da til på et vis...

Så ligger jeg der og merker at drikken som kom inn i stad, må ut nå. Do-treet er 100 meter ut i mørket, forbi to falne trær og under mange som ikke har falt. I følge Discovery Channel er natten tiden for rovdyrene, så jeg bestemmer meg for å vente til i morgen - det burde jo gå lett...?

Så begynner lydene.

Etter å ha filtrert bort snorking og pusting fra de andre i lavvoen gjenstår det et sett med lyder jeg ikke er vandt til. Det høres ut som en blanding av knurring og kattemaling. Det er rett utenfor plastduken og den går ikke noen steder. I bakgrunnen hører jeg bølgene mot stranda, men knurremalingen er gjennomtrengende. Så vispes det på duken. Det høres ut som noen tar hånda og stryker på duken. Fram og tilbake, visj og vusj, visj, vusj. 

Noe rører seg.

Jeg hørte det i gresset, helt tydelig. Var det en labb? En pote? En hov? Så kommer den fantastiske fantasien min i sitt rette element og bilder av ulver, bjørner og mannevonde elger kommer på netthinna mi. National Geographic sine programmer om "How did they survive?" flyr gjennom hodet og alle lydene blir med ett varsler om nær forestående fare. Pulsen min stiger og mistanken blir bekreftet.

Glidelåsen til lavvoen går opp.

Utenfor høres et skikkelig basketak. Kvister blir trampet på og drept. Noe(n) grynter. Trampingen fortsetter lenge, før glidelåsen til lavvoen atter en gang høres. Noe er i teltet, noe roter med noen andre sin sovepose - og jeg ser ikke hva det er.

Det blir stille igjen.

Så hører jeg brummingen, knurringen, malingen igjen. Den er der fortsatt, som et lite helikopter eller en megasvær bille - garantert ute etter meg. De kan lukte frykten min. Svisj, svusj, svisj, svusj. Bølgelydene minner meg på at jeg må virkelig på do (hvorfor drakk jeg så mye?), men jeg er jo fortsatt mørkeredd og lydene hjalp liksom ikke på det.

"Shh... Det går bra"

Typen min vet jeg ikke liker det her og han holder rundt soveposen min. Snille typen. Han varmer litt, men jeg fryser ennå. Får ikke helt til å snurpe igjen alt i toppen, så kaldlufta kommer smygende inn over skuldrene mine. Han prøver å varme meg, men det hjelper ikke.

6 timer senere.

Det kjennes ut som jeg ikke har sovet noe, kroppen verker, nesa er nummen og nå må jeg virkelig på do. Endelig ble det lyst igjen. Jeg hutrer på meg ytterbuksa og en ekstra genser og hopper bortover til do-treet. Alt går unna kjempefort og jeg hopper tilbake for å vaske henda i isende kaldt vann. Inne i lavvoen venter typen min og han vet råd: bruke soveposene som liggeunderlag og dyne og varme hverandre direkte (gjennom ullundertøy, selvfølgelig. Hva tror du om meg?). 4 timer senere våkner vi og er varme og gode. 

Så sov jeg endelig godt allikevel.

Brummingen viste seg å være trådene til lavvoen som vibrerte i vinden, visj og vusjingen var de løse trådene sin dans og det forferdelige monsteret som bråkte utenfor teltet var Kenneth som så at bålet ikke var helt slokt. Så han slokka det. Hardt.

Alt i alt en trivelig tur, men jeg synes fantasien min finner opp litt vel mye for tiden.

Vellykka morrabrød!

Det funka forresten MYE bedre med soyaolje. Dagens morrabrød var akkurat stort nok og smakte nydelig.

Mislykka morrabrød

Jeg har kjøpt meg brødbakemaskin. En sånn fint og hvit som man kan lage brød i to størrelser med: 450 gram og 650 gram. Har egne oppskrifter og greier. Så i går kveld tenkte jeg at jeg jaggu skulle prøve maskina og lempa i både olje, vann, mel, salt og gjær. Riktige valg ble tatt og trykket på: brødet skulle være ferdig 07.30 - i god tid til frokost.

Utpå morgenen våkner jeg av en ukjent lukt som smyger seg inn i nesa uten å si i fra hva den heter. Det lukter en blanding av brent plastikk, noe ukjent og et hint av varmt brød. Så jeg våkner etterhvert fra drømmen om sankthansbål med plast og pinnebrød, og løper bort til brødbakemaskina for å se om noe er i veien.

Neida, den står da der og putrer og har det fint. Ligner litt på et brød det som er oppi den også, gitt. Så her er det bare Toonoisy som er paranoid igjen. Jeg kler meg bittelitt mer anstendig og åpner vinduet for å lufte ut den uholdbare lukta og legger meg igjen, med dynetrekket godt over nesa. 

En halvtime senere sier maskinen i fra at brødet er ferdig. Etter å ha lest bruksanvisningen på hvordan man trykker på Stop, tar ut stikkontakten og åpner lokket skjønner jeg hva jeg gjorde feil kvelden i forveien. Brødet kommer ut og er fint og lyst, jeg må bare pille ut den der eltedingsen som gjør alt mye lettere. Så skjærer jeg i det og av spretter haugevis av sprøstekte smuler. Brødskiva er myk og deilig, hadde det ikke vært for at den smakte helt for jævlig.

Neste gang tror jeg at jeg skal bruke matolje i stedet for olivenolje...

Koseåret mitt er i gang!

Sommerferien
er her
ikke

Ett nytt skoleår er i gang, og det blir et fantastisk år! Det må jo bare bli bra å gå på årsstudium i musikk - året jeg har gledet meg til i tre år. Koseåret mitt. Siste året på lærerutdanninga. På denne tida til neste år er jeg sikkert kjempesliten etter første uke som lærer på årntli'. Men det er da. Nå skal jeg bare spille meg gjennom dagene som kommer...

Som ekte korpsnerd har jeg fulgt med i timene på sommerkursene og har et solid grunnlag i musikkteori, noe jeg er ufattelig glad for nå. Vi som har det får nemlig lov til å spille i band mens de andre lærer det grunnleggende.
Men trompetister da, spør du vel? De spiller jo ikke i band?
- åh joda! Vi får lov til å prøve ting vi ikke kan, som f.eks. trommesett og piano. 

Det er ufattelig artig å endelig sitte bak trommesettet i stedet for foran. Endelig er det jeg som ikke klarer å la være å slå på disse bråketingene mens de andre diskuterer akkorder og grep. Det er jeg som holder tempo, jeg som bråker mest og jeg som kan føkke opp hele greia. Og det gjør jeg. Så det holder! Men arti' e det læll, som de sier her. Skulle ønske man kunne ta perkusjon som bi-instrument her, da hadde jeg tatt det med en gang. I stedet blir det piano på meg, det er jo like artig!

I år skal jeg sannelig leve opp til nicket mitt!

Minner fra 4B

I dag ryddet jeg i en eske jeg genialt nok hadde merket med "Mange rare ting." Esken inneholdt flere skrivebøker fra fjerdeklasse på barneskolen og i en av disse fant jeg et dikt om juleferien:

Juleferien.
1 Jeg reiser med fly i juleferien.
Jeg tar t.banen i juleferien.
Jeg kjører bil i juleferien.
Hade, nå kommer vers nr.2.

2 Jeg over natter i blokk, i juleferien.
Jeg går på besøk i juleferien.
Jeg sover i juleferien.
Jippi, nå har jeg lyst til å le,
nå kommer ikke vers nr.3.

Det var flere andre godbiter der også. Noen er kastet for alltid, andre skal tas vare på i 15 år til. Minst.

Sommerjobb

Sommerjobb, ja. Det er jo lurt. Særlig hvis man planlegger den i forveien slik de aller fleste gjør. Typen min planla sommerjobben sin allerede i februar eller noe sånt, og sitter på et kontor og regner ut meget smarte ting jeg absolutt aldri kommer til å ha peiling på. Han skal jo bli sivil-ingeniør, så han jobber i et selskap han kan jobbe i når han er ferdig å studere, den heldiggrisen.

Sånn er det ikke for lærerstudenter. Det er ingen skoler som er åpent i sommerferien (utenom Sommerskolen i Oslo som jeg ikke hørte om før den var ferdig). Barnehager, sier du? Nei, de har jo også ferie eller så har de faste ferievikarer - så der er det omtrent umulig å jobbe med mindre man kjenner noen.

Så i år har jeg hatt tre forskjellige sommerjobber. Den første fikk jeg fordi ei av de jeg spiller i korps med jobber i barnehage og trengte en vikar noen dager, så da ble jeg barnehagetante i 2,5 dager. Den andre fikk jeg gjennom Manpower og da rydda jeg i ei leilighet som ble pusset opp og pussopp-folka måtte få unna litt støv og søppel. 4 dager tok det.

Den tredje er jeg i nå og den skal vare i totalt 12 dager: Sitter i servicedesken til et selskap med mange kunder som ringer inn eller sender epost når de sliter med alt fra "Hjelp! Favorittene mine finnes ikke!!!" til "Skjer'a? Jeg få'kke logga på, jo!" eller "ÆÆÆÆÆ *hikst* printer'n fungerar inte..." osv (fritt oversatt fra sytsk). Da kan personen i servicedesk enten gå inn på maskina og trekke i den der favoritt-linja i Internet Explorer så den synes på venstre-sida, eller svare på eposten og spørre mer.

Den siste jobben fikk jeg ved hjelp av søstera mi, snillingen. Hun tipset sjefen om meg og mine datakunnskaper, han intervjuet meg og jeg startet neste dag med forefallende arbeid (sjekke at deaktiverte brukere er deaktivert, opprette saker osv).

Så nå sitter jeg her, da: foran to dataskjermer med MSN Messenger på den ene og jobb-programmene på den andre. I dag, kl 12, ble jeg ferdig med det jeg skulle gjøre resten av uka så de driver å pønske ut flere ting jeg kan gjøre før jeg kjeder meg for mye (se forrige blogg-innlegg)...

Ting man kan gjøre når man kjeder seg på jobb

• Sjekk epost
• Sjekk privat epost
• Chat med folk du ikke har chatta med på ei stund
• Drikk te (eller kaffe, om du liker det)
• Spis litt frukt og se ut som du tenker på noe vanskelig
• Drikk mer te
• Skriv i bloggen din i Notepad så den er klar til å kopieres når du kommer hjem
• Fyll vannflaska di
• Ta et eple til
• Gå på do og kast epleskrotten samtidig (må jo effektivisere arbeidet)
• Chat med kjæresten din og diskutér helga
• Sjekk epost en gang til
• Strekk litt på beina (man blir jo litt sliten av å sitte hele tiden)
• Spis en trøste-sjokolade
• Gå til 123spill.no og spill litt (men ha en snarvei klar til å legge ned vinduet!!)

repeat if necessary...

Nemi-blader selges eller gis bort!

Hei,

Jeg har en hel masse med Nemi-blad jeg ikke vil ha lengre (jeg flytter). Så bor du i Trondheim kan du komme og hente bladene, eller hvis du vil ha de tilsendt sender jeg de gjerne for 5kr pr blad + at du betaler porto og emballasje :)

Her finner du en oppdatert liste over alle Nemi-bladene som har blitt utgitt så langt: Tegneserier.no.

Jeg har:

Nemi nr 14: Runer (Nemi som vikingdame, mange runer her!) + POSTER!
Nemi nr 15: Stort sommernummer (Nemi foran skiltet til Nemi i Italia) + ekstranr: Bizarro nr 0
Nemi nr 17: "Evighetsmaskiner"
Nemi nr 18: "Spøkelsesnummeret"
Nemi nr 24: "Ulv
Nemi nr 25: Pentagrammer (står ikke som tittel, men Nemi sitter på et med flamme-farger i bakgrunnen)
Nemi nr 26: "Keltere"
Nemi nr 27: "Alver" (100 sider) (står ikke som tittel, men forsiden er full av alveransikter)
Nemi nr 28: Nemi har tre planter med store, fæle tenner i bånd.
Nemi nr 52: "Nemi fakir-show" (Står ikke som tittel, men på intro-sida. Nemi holder en flamme i hver hånd og ser på deg)
Nemi nr 54: Halloween (står ikke som tittel, men forstås. Nemi som heks oppå mange skumle gresskarlamper)
Nemi nr 57: "Varulver"

edit: 28.juni - har fjerna de som folk har sagt de har lyst på...
edit: 6.juli - en til har meldt interesse og jeg har fjerna de den personen ville ha :)

Toonoisy sitter i bilen og holder en lapp - hva står på lappen?

"Toonoisy får lov til å kjøre alene" (fritt oversatt fra sertifikatsk), står det.
*jubel*

Oppkjøring var helt åkei, men før det var jeg på både karttur, oppsummering av kjøreopplæring og dobbel kjøretime. Det var også gøy. På kartturen fant jeg fram helt alene fra Midtbyen i Trondheim (ligger ca midt i... byen...) og nesten til Melhus (via Klett og Eggkleiva). Han djevelske kjørelæreren prøvde å forvirre meg syv ganger til ingen nytte, tihi.

Men nå har jeg altså Lappen - eller "midlertidig førerkort" som det står så fint. Den egentlige Lappen kommer neste uke. Kanskje jeg heller skal kalle den Kortet da? Det er jo tross alt et kort og ikke en lapp... Da jeg gikk ut fra trafikkstasjonen med Lappen i hånda var det en stolt Toonoisy som fløt bortover på en gledesky. Skuffelsen kom like umiddelbart etterpå da jeg måtte vente i 15 min på bussen, men jeg fikk da ringt bestemor og høstet litt skryt der også!

Jeg er litt stolt av meg selv, egentlig. I Trondheim har jeg ikke hatt noen å øvelseskjøre med og allikevel har jeg klart meg med 15 timer hos kjørelæreren. Det vil si at jeg har brukt rundt 18 000 kr på å ta Lappen sånn totalt sett. Det er jo ikke så ille nå til dags?

18 000 kr vil si:
3 600 pappesker
64,3 timer hos kiropraktoren
9 000 bugg (ja, de koster visstnok 2 kr nå)
72,289 kilo jelly-beans
1,67 Bach Stradivarius trompet
0,72 Conn tuba (med koffert)
1 800 Lollipoper

osv...

Landevegskjøring

Heter det forresten landevegskjøring eller langkjøring? Vi kjørte iallefall fra Trondheim og til Åre, jeg og ei som heter Tone sammen med han kjørelæreren. Jeg fikk lov til å kjøre først og det var egentlig ganske greit for det var lett å holde seg våken når man ennå ikke er sliten.

Nå skal jeg ikke skrive så mye om hvordan det var å kjøre så langt, annet enn at vi ble nå sliten alle tre og det ble mindre og mindre skummelt med både tunneler og forbikjøring. Det som jeg syntes var aller morsomt var alle disse dårlige vitsene til kjørelæreren:

• Hvorfor har kua horn, og har egentlig ei ku horn?
  Denne brukte vi tre mil på å diskutere fram og tilbake og det hjalp ikke at jeg ringte 1881 heller. Han fyren hadde hvertfall ikke peiling...
• Hvordan vet man at man er sammen med en som spiller waldhorn?
  Verken kjørelæreren eller Tone visste svaret på denne, vet du?
• Er det der Sveriges høgeste fjell?
  Eg ane da ikkje, det kainn jo være det..?
  Hadde bare resten av fjellan her vært lavar, så hadde det vært det vettu...
• Ser dokker det huset der? Det bak trean? Der spælte dæm inn Pippi Langstrømpe i sin tid.
  Og mens Tone og jeg uttrykker vår fascinasjon over et slikt minnemerke kommer det fra kjørelæreren: - Det ligna no iallefall...
• Dokker veit det at her i Sverige har dæm skilt som vise ka klokka e?
  Ti sekunder senere kjører vi forbi skiltet til Klocka Gård. Det var 2 km dit. På vei tilbake hadde ikke klokka forandra seg...
• Kaffør en dag e det i dag? E det søndag?
  Nei, det er da fredag..
  Og på fredaga kjøre vi i...?
  Hæ?
  Ka vi kjøre i på fredaga?
  Hæ..?
  Vi kjøre i åtti på fredaga, du kjøre i 70. Kom dæ opp i fart!

Og sånn fortsatte det i alle de 7 timene det tok å kjøre både fram og tilbake. Jeg ble litt bekymra for at han skulle bruke opp alle slapsticksa og one-linersene på veien til Åre, men neida. Han hadde et stort arsenal å ta av, den morroklumpen.

Korpstur!

Klokka 23 skal det være stille i skolebygget.

Aspirantene har riktignok lagt seg i soveposene, men de sover alldeles ikke! Her skal det diskuteres om lys, bøker, mobiltelefon og Nintendo DS. Ute i gangen sitter de voksne lederne i et eget møte og aner ingenting om denne alvorlige krisen som utløper seg på aspirantrommet. På møtet diskuterer de når barna skal vekkes, mates, fraktes og dyttes. På rommet har jeg, som provisorisk mekler, funnet lysbryterene og eksperimenterer med lyssettingen for å skape enighet blant de krigerske 6-11 åringene.

Valg 1: 4 av 8 lys er på.
"Neeei! Æ vil sovva! Skru 'ta lysa!"
"Jooo.. ha dæm på. Æ vil læssa boka mi"

Valg 2: 2 av 8 lys er på, spredt på hver sin side av rommet. Koselig stemning.
"Åååååå... No e lyse på åver mæ! Æ vil itj ha lyse på. Skru det av!"
"æææsj.. no e det ikkje nok lys te åss."

Valg 3: 2 andre av 8 er på, også spredt.
"Nææei.. Æ vil sovva, æ får itj sovva når det e lyst. Skru det av!"
"Jaaa! No e det perfekt!"

Valg 4: bare lyset rett over tavla er på, men det blinker.
"Åååå..."
"Den bråke!!!"

---

Klokka 03.30 burde alle ha lagt seg, men noen har andre planer.
Stille som djevler i slippers, sniker de eldste i korpset seg inn på aspirantrommet med kajal, lebestift og gaffa lett tilgjengelig. De lar døra stå åpen så de ser hva de skriver og hvem de "pynter."

---

Klokka 07.30 vekkes aspirantene av lederne sine og de oppdager nattens gjerninger: Kajal og lebestift over hele ansiktet og armene. Noen har blitt teipet fast i gulvet med gaffa, mens andre ikke helt vet hvor kofferten deres er.
Noen minutter senere har alle fått vist seg fram for hverandre og tørket mye gugge inn i klærne, noen fant kofferten sin på toppen av skapet (dekket av gaffa-teip, selvfølgelig) mens andre måtte løftes opp for å hente ned skoene som dinglet fra taket.
Inne på "De storan sett rom" ligger det 7 slitne musikanter og smiler i søvne, vel vitende om at småttisene ikke tør å ta igjen...

Korpstur er egentlig veldig gøy.

Glattkjøring!

Har du tatt lappen så vet du hvor gøy glattkjøring er.

Kjørelærer: Ja, no ska du kjør i trædve og bremse. Æ ska skru av ABS'n førr dæ.
Jeg: Jaha... Ska eg svinge?
Kjørelærer: Nei, du ska skli.
Jeg: Jaha, ja. Åokydåoky.

- Jeg kjører, bremser, snurrer og stopper litt sånn sidelengs -

Jeg: WIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIaahahahahahahahahahahaha.

- Neste runde -
Kjørelærer: Ja, opp i førti. Samme greia.
Jeg: *knis* åki...

- Jeg kjører, bremser, snurrer og stopper litt sånn sidelengs -

Jeg: Å fyttikattaaahahahahahahahahaha.... haaa...hahaha.... *knise*

- Neste runde -
Kjørelærer: Fæmti. Kjør på.
Jeg: *griper fatt i rattet og gasser på*

- Jeg kjører, bremser, snurrer og stopper litt mer sånn sidelengs -

Jeg: ååååfyyyyyyfaaaaaaaaaaaeeeeennnnnnnn ehehehehehehahahahaihihihi ...oioioi. Kult.
Kjørelærer: Va det arti'?
Jeg: Hihi.. ja, faen så arti'!

- Neste runde -
Kjørelærer: No ska vi opp i sæksti og da må vi ta litt sats. *rygger bilen litt lenger bak*
Kjørelærer: Ja? Opp i fart me dæ!
Jeg: *gasser, kløtsjer og girer som faen for å komme opp i 60*

- Jeg kjører, bremser, snurrer og stopper litt ekstremt sånn sidelengs, nesten 360-

Jeg: Ææææææææææææææoioioioioi      å dæven.
Kjørelærer: Fortsatt arti'?
Jeg: Ja, litt...

Og det var egentlig sånn glattkjøringen var: mange utfordringer og enorme latterkuler etterpå. Jeg "drepte" ca 14 Blåmenn, to "vogntog" og et par Blåbarn og det var veldig gøy å ha mer kontroll enn han 21-åringen jeg delte lærer med...

PS: Det anbefales å varme opp med Trackmania Nations og å være sta som en dachs på at rattet skal den veien du vil.

The amazing Lissi!

Roser er røde, fioler er blå
Lissi bryr seg ikke, for hun ser bare det grå.

Dette er Lissi. På bildet er hun ca 13 år gammel og fortsatt sprek. Hun er en gammeldachs og verdens desidert artigste og rareste hund. For tiden bor hun hos mamma og hjelper henne med å gå turer og komme seg opp om morran, noe som er ganske greit for det er slitsomt å være syk.

Lissi er ca en meter lang og når hun står på bakbeina rekker hun nesten helt opp til hånda mi med snuten. Evig valp, altså. Også elsker hun å leke med ting som slutter med -ball: tennisball, snøball, fotball, "flaskeball" osv. Kan det kastes og får det plass i munnen, da er det veldig gøy. Om vinteren pleier grantrærne på hytta å kaste snøballer til henne, hun blir alltid litt furt når de hele tiden bommer...

Hun er en hund med et langt liv bak seg: kreft, ryggproblemer, grå stær, bitt av andre hunder, mild seperasjonsangst, eventyrlysten og har hatt sine runder med dårlig mage. Hun har altså hatt alle familiesykdommene så langt. Og hun er virkelig en del av familien for meg. Jeg kaller henne av og til min slags lillesøster fordi jeg er så innmari glad i henne og personligheten hennes. Hvem andre kan komme unna med å sovne i skittentøyskurven og våkne for å se på meg med et blikk som best kan beskrives som "Hva? JEG har da ikke gjort noe, har jeg?" 

Nå vet du hvem Lissi er: den beste hunden noensinne.

Så typisk, så typisk!

Jeg er jo glad i korps, samtidig som jeg er glad i å se på elever som utfolder seg på en scene. Så i dag kom jeg over et aldri så lite dilemma: forestillingen til elevene jeg har hatt i praksis startet kl 18 og korpset kl 19. Hva skulle jeg velge?

Så jeg var meeeeget klok og valgte å gå på forestillingen og heller kommer for sent til korpset. Smart, vettu.
Forestillingen (Grease, forresten. Veldig bra!) var over kl 19.05 og siden toget til korpset gikk kl 18.56, hvilket betyr at det er en time til neste tog går - det burde gå fint, ikke sant?

Så jeg tar med meg sykkelen og tutler opp bakken og ned bakken - bare for å bruke tid til neste tog går. Ankommer togstasjonen kl 19.48 og sjekker rutetabellen.

"Toget går 17:56, 18:56 og 20:56" - står det (fritt oversatt fra tabellsk)
Men ikke 19.56. Faen.

Så jeg lar sykkelen stå og går til nærmeste bussholdeplass. Kanskje jeg rekker bussen som går til korpset kl 20.15 fra byen? JA - DET var lurt.
Bussen til byen kommer ca tidsnok, har meeeeeeeeeget god tid - med det resultat at jeg går glipp av den bussen også.

Skjebnen ville visst ikke at jeg skulle på korps i dag.

Enden på visa er at jeg kom hjem 21.15. Altså så brukte jeg over to timer på å ikke rekke korpset...

Jeg føler meg smart!

Sjekk ut listen 50 ting en kvinne bør vite!

Jeg kan alt unntatt det der med å tyvkoble en bil, fylle ut det amerikanske skatteskjemaet og skifte olje og sånt på en bil.

Også har typen min bursdag i dag.
Jippi for han!

ingenting

Hva har jeg skrevet i dag?

- ingenting.

Hva har jeg gjort av skolearbeid i dag?

- ingenting.

Hva har jeg planlagt å gjøre i dag?

- tusen ting.

Hva har jeg å si til mitt forsvar?

- ingenting.

Men jeg har iallefall
fått lekt meg litt
med bloggen
min

Englevakt eller heftige reflekser?

Jeg er ikke helt sikker på hva, men noe er det med han der typen min. Han må være delvis apekatt, sprettball og Anton eller et eller annet i den duren.
Til vanlig driver han med aktiviteter som klatring, fallskjerm, halvprofft alpin-kjøring, ekstremsykling og alle sånne ting man aldri tror bare én fyr kan gjøre.

I fjor falt han 8 meter ned en klatrevegg uten en skramme.
Noen år tidligere tryna han som bare juling, blødde som fafo fra knust leppe og tenner, men kjørte selv til legen - helt rolig.
Og i dag ble han påkjørt bakfra.

Alvorlig, spør du? HAH, sier jeg.
Han er jo ApekattSprettballAnton-mannen! I reneste Chuck Norris/Jean-Claude van Damme/Karate Girl -stil merker han bilen bak leggen, spretter opp, snur seg rundt, lander på panseret med låret og hofta, ser kjærringkjøreren i øya og hopper ned fra bilen igjen. Uten en skramme.

Jeg vet ikke hva jeg er mest glad for: at han har superduperfantastifistiske reflekser og ikke ble skada eller... øhm... Hm. Det er vel egentlig dét jeg er glad for.

*klemme på flinke typen min*

Hei hei, her er jeg

Morn du!
Etter press fra flere kanter har jeg også opprettet en blogg, hvor jeg kan skrive om livets vidunderlige underfundigheter eller bare skrive skjit.

Jeg kan jo begynne med å forklare hvorfor jeg kaller meg Toonoisy.
Det hele startet i forrige århundre en gang (rundt 1996, tror jeg)  at jeg skulle opprette min første hotmail-konto og dermed mitt første brukernavn. Jeg vekslet fram og tilbake mellom TinyBrainedHamster, Girl1983 osv, men endte opp med Toonoisy etter et forslag fra min evig tålmodige og oppfinnsomme søster. Hun mente (og mener fortsatt) at jeg er litt bråkete av meg, særlig når jeg spiller på trompeten min.

For jeg er nemlig korpsnerd, en stolt en sådan. Min karriere strekker seg fra Finnsnes Skoles Musikkorps (1993-1996), via Linderudkadettene (1996-2003), Sinsen Ungdomsskorps (2002-2003) og Garden (2003-2004) til Malvik Musikkorps (2005-2008) her i Trøndelag. 15 år, altså.
Dette gjenspeiler seg en del i humoren og fortellerkunsten min ("This one time, at bandcamp..."), men også på kontoen siden jeg også er aspirantdirigent her oppe. Tjener ikke stort, men nok til at det hjelper allikevel.

Én ting skal du vite: Jeg er ræva på å følge det jeg planlegger - med mindre det har med jobb/korps å gjøre. DER er jeg seriøs, resten er jeg ikke fullt så seriøs på som jeg burde være... Det betyr at denne bloggen kanskje er en engangsgreie eller en flergangsgreie. Aner ikke. Kanskje maskina kræsjer og jeg glemmer at jeg har den her?

Anyway, this cake is great... Kanskje jeg skriver mer?
Sees neste gang vi sees (om ikke før)!