Jeg er ikke helt sikker på hva, men noe er det med han der typen min. Han må være delvis apekatt, sprettball og Anton eller et eller annet i den duren.
Til vanlig driver han med aktiviteter som klatring, fallskjerm, halvprofft alpin-kjøring, ekstremsykling og alle sånne ting man aldri tror bare én fyr kan gjøre.
I fjor falt han 8 meter ned en klatrevegg uten en skramme.
Noen år tidligere tryna han som bare juling, blødde som fafo fra knust leppe og tenner, men kjørte selv til legen - helt rolig.
Og i dag ble han påkjørt bakfra.
Alvorlig, spør du? HAH, sier jeg.
Han er jo ApekattSprettballAnton-mannen! I reneste Chuck Norris/Jean-Claude van Damme/Karate Girl -stil merker han bilen bak leggen, spretter opp, snur seg rundt, lander på panseret med låret og hofta, ser kjærringkjøreren i øya og hopper ned fra bilen igjen. Uten en skramme.
Jeg vet ikke hva jeg er mest glad for: at han har superduperfantastifistiske reflekser og ikke ble skada eller... øhm... Hm. Det er vel egentlig dét jeg er glad for.
*klemme på flinke typen min*
4 kommentarer:
Steike!
Veit du hva jeg tror?
At han typen din egentlig er både Peter Parker OG Clark Kent i Marius-forkledning...!
Det tror jeg også! Han burde ta en tur på stuntmannskole!
Da har mora vært og sjekket blogg og kommentarer
Eg skal bli sånn når eg blir stor (a)
Legg inn en kommentar