søndag 9. august 2009

Langt, langt og lengre enn langt

Dette blogginnlegget ble skrevet fredag kveld, 07.08.09.
Dagen i dag har vært lang og jeg har reist Norge rundt nesten for å signere en kontrakt. Jeg startet i natt kl 1 med nattbussen fra Rena og til Trondheim. Det gikk så vidt an å sove på bussen, og jeg fikk det sånn ca til men jeg husker at jeg våknet hele tiden og så på klokka bare for å konstatere at jeg ikke var fremme ennå.

Kl 06.30 var bussen fremme i Trondheim og jeg fant en annen buss til å ta meg med hjem. Vel hjemme var det å skru på den stasjonære maskinen og skrive melding til RM om at jeg var kommet trygt frem. Jeg fikk også chattet en del med søsteren min, som tilfeldigvis ble kidnappet til sitt utdrikkingslag i dag. Artig.

Kl 11 dro jeg avgårde til skolen jeg skal jobbe på neste uke for å signere kontrakten, og etter mye om og men fant jeg da fram via en alternativ gåtur jeg ikke mente å ta. På skolen viste det seg at kontrakten? Jo den hadde de sendt i posten – men jeg som har vært på sommerjobb i Rena har jo ikke sett den og all posten blir levert torsdag neste uke. Jaja... Jeg fikk da signere taushetserklæring og gitt fra meg mine personlige data.

Kl 12.50 kom bussen fra skolen og til byen igjen (gjett om jeg savna Saabelius i dag, da!!) og jeg var fremme der ca 13.25 og da rakk jeg fint å kjøpe meg litt å drikke før toget til Hamar gikk kl 14.05.

14.05: toget dro, jeg satt på og sovnet etter å skrevet noen dikt jeg tenkte å sende til jaqo. Kanskje han kan lage sang? Jeg sov nesten hele veien og våknet brått av at beina mine datt ned fra stolen foran meg, hvorpå jeg smilte dumt til han militærfyren og gikk og kjøpte meg sjokolade. Den resterende timen gikk med til å spille dataspill og spise nevnte godteri. Nam.

19.30: Hamar!!! Her ble det togbytte og siden jeg ikke tåler melk så godt – men måtte spise melkesjokolade, ble det en cola på meg mens jeg ventet på toget til Rena. I mellomtiden ringer jeg RM som er på vei til nettopp Hamar med et annet tog. Han skal nemlig til Loen i natt og feire onkelen sin, så han dro videre med sitt tog kl 20.08.

20.15: tut tuuuuuut: toget går og jeg spiller mer på datamaskinen. Ved siden av meg kommer det etterhvert to feststemte karer på 60+ som var tydlig beruset og snakkesalig. De snakket seg i mellom og begynte etterhvert å snakke med meg også. Trivelige karer men litt vanskelig å oppfatte hva de sa pga utydelig uttalelse og togbråk.

21.05 endelig fremme og klar til å kjøre Saabelius fra togstasjonen og til hoppfeltet igjen for å ta oppgjøret i kassa. Der var jeg ferdig kl 23, så var nok å gjøre. Det ringte også en hyggelig person som skada seg stygt på klatring og lurte på om det var lurt for ham å hoppe fallskjerm. Han var også koselig å prate med.

00.30: Endelig natta! En kjapp pizza fra ovnen og en aldri så liten sløverunde foran TVn på hytta så var jeg klar for å sove. Det var jammen godt.

tirsdag 4. august 2009

Toonoisy presents the short story "Her world"

Her world


"Who's there?" She looked up and squinted at the empty doorway. Had she really heard that noise, that soft cough, or had she imagined that too? Her eyes relaxes a bit more and examines the air between her and the open door: Nothing is out of place nor to be heard. It must've been in her head – again. She closes her eyes and lets her imagination drift, not admitting she was a tad disappointed.
Behind her eyelids she returns to her world, a world where the rules are her own and noone questions her decisions. She looks across the imaginary room and sees a man with short hair and a sweet smile looking at her expentantly. He is wearing suit pants, a shirt with rolled up sleeves and a tie which has been loosened and swings effortlessly as he walks with ease up to her.
Hi there, she says as he approaches her chair.
Well hello there, ma'am, he answers as he grabs her hand and kisses it softly. Fancy meeting you here.
A faint smile crosses her lips as she lets him graciously help her out of the chair and the room changes to a ballroom.
Would you like to dance? he whispers.
Always, she whispers back.
As the room fills with faceless people in gowns and tuxes, she opens her eyes into real life and glances to the still empty doorway. She finds another pillow to support her back, dims the light and checks that all the curtains are covering the windows before turning on some soft music and returning to her leather couch. She sits down, puts her feet up and places a blanket over her to keep her warm and re-enters the ballroom and her imaginary date.
You look beautiful tonight, my dear, he whispers. As you always do.
She smiles in return. I've missed you.
He places his hand around her waist and draws her closer. I've missed you too.

onsdag 29. juli 2009

Bryllup, gaver, fallskjermer og jobb

Beklager at jeg er treig, det har vært veldig mye å gjøre og konsentrere seg om de siste månedene. Vi starter med bryllupet så får vi se hvor langt dette innlegget blir.

Bryllupet var fantastisk og jeg takker alle ALLE som var med og hjalp til, særlig svigermor, svigerfar og mamma som alle har bidratt mye i kulissene og gjorde at dagen gikk fantastisk bra! Bilder kommer etterhvert, vi har nettopp mottatt DVDen fra fotografen og siden vi er på sommerjobb fra 7.30-22.30 er det knapp med tid til å legge de ut.

Vi fikk kjempemange gaver og skal sende ut takkekort i løpet av august/september. Det blir såpass sent fordi vi ikke er hjemme i Trondheim før da og RM kommer ikke hjem for i slutten av september.

Ellers så jobber vi begge på Rikssenteret for Fallskjerm som befinner seg på Østra Æra, utenfor Rena. RM er hoppfeltleder og passer på at alle hopperne hopper trygt og er han som har ansvaret for organiseringa skulle det skje noe. Og han gjør en god jobb. Jeg jobber i resepsjonen og trives veldig godt på bakken, hvor jeg får møte mange mennesker og hunder og har kontroll på hvem som kjøper hva osv.

Til høsten skal jeg jobbe som lærer på en skole utenfor Trondheim og RM håper på å få i boks en utmerket jobb et annet sted. Vi vurderer også å flytte nærmere Malvik, så hvis noen har noen tips til 3-roms som er ledig tar vi gjerne i mot de tipsene!

Det er alt jeg rekker å skrive denne gangen. Jeg hadde et langt innlegg ferdig skrevet et sted, men jeg har ikke tilgang til internett der jeg har lagt fila så det må vente til en annen gang. Stay tuned og igjen beklager jeg at jeg har vært ufattelig treg til å blogge. Skamme meg.

søndag 24. mai 2009

Bryllup!!

Først vil jeg bare beklage at det går så lang tid mellom blogginnleggene. Kan ikke love noe, men håper jeg blir mer aktiv etterhvert. Jeg og -rm har iallefall bestemt at vi skal legge ut info om det nært forestående bryllupet her.

- Bryllupet er som kjent 4.juli kl 13. -

Nå har vi satt opp komplett gjesteliste som kan fås på epost dersom man spør pent :)

Vi har også snekret sammen en ønskeliste, men vi ber om forståelse for at vi fortsatt bor i en 35kvm stor 2-roms og har dermed ikke så utrolig mye plass til overs.

ØNSKELISTE:
  • Sponsing av bryllupstur
  • Bestikk og biffbestikk
  • Jägermeisterglass og Baileysglass med logo

Håper dette hjelper folk å finne på gaver.
Med vennlig hilsen
-RM og Toonoisy

fredag 24. april 2009

Internet is scary, dude!

Oki, Toonoisy sitter oppe og ser videoer på youtube og i-am-bored.com. Det er mange å se og lite å gjøre ellers, og da leser jeg kommentarene også. I kveld fant jeg denne kommentaren:

"That guy just really needed to die. People like him are so drating stupid they don't even deserve to be breathing the same air as me."

Hva er det med folk som gjør at de tenker slikt? Videoen er om en fyr som drikker for fort og svimer av gang på gang, en video som postes for å vise folk hva som skjer hvis du drikker øl for mye og for fort. Her kommer en 13-17 år gammel gutt og sier en ukjent fyr ikke "fortjener å puste samme luft" som han!?

Han er riktignok fra Vest-Usa, men allikevel. Hva er det som skjer der borte som oppfostrer barn på denne måten?

Slike kommentarer er dessverre ikke unike, de kommer stadig vekk. Jeg tror det starta med Darwin Awards - premie til den som dør på dummeste måte (Survival of the fittest) og dermed gjør menneskeheten en stor tjeneste ved å ikke bringe sine gener videre. En morbid sans for humor, altså. Men måtte det gå så langt?

Jeg lurer på om sånne som den nevnte brukeren sier sånt til daglig? Er det slikt mordere er lagd av?

tirsdag 14. april 2009

Dobbeltsidig, dobbeltsidig teip teip...

Saabelius har kjørt 2127 km i påska. Fra fredag i Levanger, via Trondheim, Oslo, Ski, Osensjøen, Trysilfjellet, Engerdal, Stryn, Loen, Faleide og tilbake til Trondheim og Levanger igjen. Og dette på halvannen uke...

Han har virkelig fått kjørt seg, altså. Peser på, med gassen i bånn og komponisttrangen herlig fraværende - for det meste av tiden.

Som du sikkert har skjønt er det bittelittegranne kjedelig å kjøre såpass mange kilometre og dermed ble det til at Toonoisy tok fram kameraet og tok bilder.

Det er også verdt å nevne at Saabelius nå har passert sine første 160 000 km. Det skjedde mellom Hamar og Stryn et sted. Vi måtte jo selvfølgelig ta et jubileumsbilde!

Resten av bildene fra turen kan du finne på Saabelius sin nye facebook-konto. Søk etter Saabelius Saab, så finner du ham :)

tirsdag 7. april 2009

Contemplating in English

The funniest thing about this sentence is by the time you realize it doesn't say anything, it's too late for you to stop reading it, sucker!

So I'm sitting here, bored beyong all recognition and surfin' the web. I've blogged TWO entries in Norwegian and I feel my multi lingual bone quivering, begging to be used. So here ya go: a blog in a language I don't normally speak. Just to brag, that is.

So my assignment in school nowadays is to either choose a poem (they've listed two) or make one myself. So here goes, a poem brought to you by Toonoisy:

Spiders
The creepiest of creepy,
the nastiest of nasty.
They creep in your bed,
they land on your head.

You don't want them there,
and not in your hair!
Not on your shoulders,
jumping from boulders.

They plot in the night,
to give you a fright.
They land on your face
with way too much grace.

The spiders are here,
kindling your fear!
The eight legged freaks
gives me the creeps.

They do you no harm,
but still lack the charm.
I think you can tell:
I HATE THEM LIKE HELL!!!

Oh, and did I mention it? 'tis the season of the spiders here in Norway now. I see them everywhere, and I bet they all creep down to watch me sleep, plotting new schemes on how to catch me by surprise or run after me the next day. I bet they are, the evil EVIL spiders....