fredag 19. desember 2008

Saabelius komponerer!

Saaben min, Saabelius, har fått navnet sitt fra programmet Sibelius, som igjen har fått navnet sitt fra den finske komponisten Jean Sibelius. På musikkstudiet jeg går på har vi i løpet av høsten stiftet et nært bekjentskap med programvaren - til de flestes store irritasjonsmoment. 

Jeg syntes det var helt greit å lære meg å bruke Sibelius, selv om det tok sin tid. Når det gjelder Saabelius har jeg hatt en like bratt læringskurve som for programmet. Det er mye man skal lære seg når man kjører en 25 år gammel Saab - for gamalsaaber er ikke som biler flest. De har personligheter og man må lære seg triksene for å være fornøyd med bilen.

Etter å ha kjørt fra Stryn til Trondheim med Saabelius (da uten navn), oppdaget jeg til min store overraskelse at bilen kunne synge! Hver gang den ble startet satte den i gang med en arie få har hørt maken til, både lave brumlelyder og høye falsettoner. Etterhvert som bilen kommer opp i 2. og 3. gir tar den pause og venter til 2. gir foran rundkjøringen før den igjen starter på arien, nå som en da capo senza rep.

Flere dager går og etterhvert har jeg, som erfaren dirigent (hø hø), funnet trikset for å slutte Saablius' fermate i det han avslutter sin arie: Hold inn clutchen og gass. VRRRRROOOOOOOMMMMMMMM! Da blir han stille igjen.

Så her om dagen hadde jeg sannelig vært og handlet litt julegodteri til mine aspiranter og like sikkert som klokka startet Saablius sin arie i det jeg kjørte ut av parkeringsplassen. Oppover en liten bakke og en venstresving. Og det er her, mine damer og herrer, at Saabelius blir kreativ.

I det bilen passerer 50 og 3. gir blir valgt, fortsetter Saabelius sin arie - denne gangen har han til og med lagt inn en lav skurring som blir sterkere jo mer gass som blir gitt. Saabelius er virkelig i toppform og i det jeg skal avslutte hans fermate ved å gasse, blir han tydeligvis så fylt av musikkens vidunder at han tar en molto crescendo og synger av sin fulle hals og avslutter med et stort BAAANNNG!!!! (klunk, klunk, klunk...)

I codaen som fulgte crescendoen legger han inn mer during og mye klang (klang, klang, klang, klang, klang osv). Slike prestasjoner skal man ikke kimse av og Saabelius blir straks ført inn i bilkomponistenes store hall: Mekonomen. Der får han kraftig applaus og folk roper "Da Capo! Da Capo!" - men til intet hell. Saabelius har blitt hes.

Fyren på Mekonomen åpner panseret og plukker ut en metalldings og ei reim. "Ja, jeg tror jeg fant problemet," sier han og ler litt. Stakkars Saabelius. Han sang så høyt at et hjul ved vannpumpa hadde falt av og reima lå og slang. Heldigvis hadde ikke reima røket, ei heller det hjulet forsvunnet på riksveiens lange noteark. Fyren skrudde fast hjulet, satt på plass reima og stramma dynamoen.

287 kr kosta det totalt å høre Saabelius i sitt kreative hjørne. Heldigvis bare 287 kr - 4 skruer og litt arbeid var alt som skulle til for å dempe komposisjonstrangen hans. Litt flaks skal man jo ha...

2 kommentarer:

Anonym sa...

Hahahahahahahahaha! Vidunderlig! Sånn bil vil jeg og ha!! :-D

Anonym sa...

absolutt en helt suverent konge kommentar som jeg selv kjenner meg ekstremt godt igjen i (bortsett fra direksjonen når komposisjonen skulle komme til enden av 25. års første akt). Veldig glad for at du hadde sånn flaks! genialt!