Landevegskjøring

Heter det forresten landevegskjøring eller langkjøring? Vi kjørte iallefall fra Trondheim og til Åre, jeg og ei som heter Tone sammen med han kjørelæreren. Jeg fikk lov til å kjøre først og det var egentlig ganske greit for det var lett å holde seg våken når man ennå ikke er sliten.

Nå skal jeg ikke skrive så mye om hvordan det var å kjøre så langt, annet enn at vi ble nå sliten alle tre og det ble mindre og mindre skummelt med både tunneler og forbikjøring. Det som jeg syntes var aller morsomt var alle disse dårlige vitsene til kjørelæreren:

• Hvorfor har kua horn, og har egentlig ei ku horn?
  Denne brukte vi tre mil på å diskutere fram og tilbake og det hjalp ikke at jeg ringte 1881 heller. Han fyren hadde hvertfall ikke peiling...
• Hvordan vet man at man er sammen med en som spiller waldhorn?
  Verken kjørelæreren eller Tone visste svaret på denne, vet du?
• Er det der Sveriges høgeste fjell?
  Eg ane da ikkje, det kainn jo være det..?
  Hadde bare resten av fjellan her vært lavar, så hadde det vært det vettu...
• Ser dokker det huset der? Det bak trean? Der spælte dæm inn Pippi Langstrømpe i sin tid.
  Og mens Tone og jeg uttrykker vår fascinasjon over et slikt minnemerke kommer det fra kjørelæreren: - Det ligna no iallefall...
• Dokker veit det at her i Sverige har dæm skilt som vise ka klokka e?
  Ti sekunder senere kjører vi forbi skiltet til Klocka Gård. Det var 2 km dit. På vei tilbake hadde ikke klokka forandra seg...
• Kaffør en dag e det i dag? E det søndag?
  Nei, det er da fredag..
  Og på fredaga kjøre vi i...?
  Hæ?
  Ka vi kjøre i på fredaga?
  Hæ..?
  Vi kjøre i åtti på fredaga, du kjøre i 70. Kom dæ opp i fart!

Og sånn fortsatte det i alle de 7 timene det tok å kjøre både fram og tilbake. Jeg ble litt bekymra for at han skulle bruke opp alle slapsticksa og one-linersene på veien til Åre, men neida. Han hadde et stort arsenal å ta av, den morroklumpen.