Fra barnemunn...

6-7 åring: "Duu..? Atte æ fekk ondt i fingeren..." *vise fram fingeren* "...og under fot'n..." *vise fram foten* "...når vi dainsa i sta."
Toonoisy: "Å? Trampa dæm på deg?"
6-7 åring: "mmm..." *på nippet til å gråte*
Toonoisy: "Åja, ja det skjer av og te. Så gjør det litt ondt også går det over etter nån menutt."
6-7 åring: *nikke forståelsesfullt, ta litt på foten sin igjen og ikke spørre mer om det*

Vi er midt i øvinga og øver til ei forestilling som er om en uke. Den ene av trommis-aspirantene kommer bort til meg mens jeg står og plasserer de andre aspirantene riktig. Temaet for forestillingen er "Jorden rundt på 20 min" og sangen vi nettopp holdt på med var "Klabb og Babb" (Eller "Gammel Jägermarsj" om du vil). Trommis-aspiranten er rundt 9-10 år.
Trommis: "Du? Æ lure på en ting..."
Toonoisy: "Jaha...?" *ane at nå kommer det noe verdt å huske*
Trommis: "Du.. atte.. øhm... atte... når e den dær stjærnedagen?"
Toonoisy: "...?"
Trommis: "Den der dagen vi får stjærna?"
Toonoisy: "Åja! Den Stjerne- og Medaljefesten e ikkje før i januar eller februar, den."
Trommis: "Menneh... atte... korr mang stjærna får æ da? Førr æ har jo spælt i ett år! I et og et hallt!"
Toonoisy: "Ja da får du to stjerner, for at du e 2.års-aspirant."
Trommis: *se litt forvirra ut*
Toonoisy: "Altså, du skal ha to stjerna tel sammen: ett for kvært år."
Trommis: "Åja..." *sluntre tilbake til tromma*
(Akkurat denne trommisen har for vane å tenke på veldig mye annet enn det vi holder på med og man skal være forberedt på å svare på alt mulig rart når han kommer frem...)

7-8 åring: "Duu Toonoisy? Æ har spest fesk te midda i dag, æ."
Toonoisy: "Å? Var det godt?"
7-8 åring: "mhm!" *gå et annet sted*

Det er ufattelig artig å være den aspirantene/barna absolutt skal fortelle ting til. Noen dager får jeg hele historien om da hunden ødela genseren, da mamma kom for sent til noe, hvor de var på tur med skolen i dag eller hva de skal gjøre i helga. Jeg har begynt å skjønne at bare jeg nevner et hvilket som helst ord, kommer det minst 4 assosiasjoner fra barna.

Effekten er også bemerkelsesverdig stor når det serveres frukt i pausen på øvelsen. Alle hiver seg over bananene, eplene og pærene – men appelsinene ligger alltid igjen til sist. Så i dag gikk jeg bort til fruktfatet og sa "Åh! Appelsiner? Det er jo kjempegodt!" og spiste en mens jeg mumlet godlyder. Og jaggu skjer det ikke: 5-7 aspiranter forter seg å ta appelsinbåter og smiler lurt til meg. Nå spiser vi like gode ting, vi....