mandag 10. november 2008

Bursdagsønsker

Jeg har bursdag snart og derfor er det kjekt at folk vet hva jeg ønsker meg.

1. Stæsj til bilen min
2. Tales of Beedle the Bard - Collector's Edition. Me wants it!
3. Keyboard med et sånt display som viser hvilke toner du trykker - og gjerne forslag til akkordnavn (hvis sånt finnes)
4. Oppskrifter for mat tilberedt i mikrobølgeovn

Men hva er egentlig bursdagsønsker? Er de en måte å fortelle verden "Hei! Jeg har ikke råd til disse tingene, men forbrukersamfunnet har fått meg til å ville ha de allikevel"?
Er de til for å vise verden hva slags person man er eller hva man har fra før (legg merke til at jeg ikke nevner håndklær, forresten)?
"Hø hø.. æ træng itj å ønsk mæ iPod eiller mobbiltellefon, førr dét har æ, skjø'!"

Er det noe vits egentlig? Å ønske seg ting? Jeg bor jo langt unna familien min, det er jo tross alt lettere å sette inn penger på konto og si "kjøp det sjæl". Kan de ikke bare gjøre det, da? Jeg ordner meg sikkert noe fint (les: sjokolade og middag) uansett...

Nei, for meg er det greia med å glede seg. Å gå i postkassa og finne en hentelapp på en pakke som var for stor for nevnte kasse, å trippe forventningsfullt i køen og prøve å se hvilken av pakkene bak disken som er til meg. Er det den store der? Den røde og avlange? Kanskje den der med bobleplast rundt? Jeg håper virkelig det ikke er den med et stort hull i hjørnet...

Det er også litt av sjarmen å gå hjem med en pakke, måtte vente til du er hjemme med å pakke den opp. Kanskje bruke den på skolen neste dag...
Imaginær person: "Ååå så fin genser du har! Er den ny?"
Toonoisy:"Å takk, jo altså jeg fikk den i bursdagsgave ..."
Imaginær person: "Å, har du hatt bursdag!? Næææææ så utrolig bra, da. Gratulerer så masse med dagen, da!"
Imaginær person nr 2: "Hei, alle sammen! Toonoisy har hatt bursdag, kom igjen så synger vi bursdagssangen!!"
Imaginær folkemasse: "Hurra for deg som fyller ditt år..." osv...

Blir litt revet med bare på tanken. En ting leder til noe annet og vips får man massevis av oppmerksomhet, som om jeg er den eneste i verden som har klart å bli født. Flinke meg.

1 kommentar:

Toonoisy sa...

I dag kom forresten første gaven min i posten. Jeg slapp å hente den på postkontoret, men det var litt gøy å lirke den ut av postkassa allikevel!
Og søstera mi har lovet å sende en pakke til meg som kanskje er noe jeg ønsker meg (se liste). YEAY!