Det er tydelig at Saabelius liker lange oppvarmingsøkter, så han lekte litt med inspirasjonen allerede forrige uke ved å legge inn diverse lyse toner hver gang han startet opp. I kjent stil foretrekker han å synge i 1. og 2.gir, men tar kunstpause i 3. og 4.gir. Det nye denne gangen, for alle vet jo at store komponister varierer musikken sin, var at han hadde lagt til en during like bak rattet som forplantet seg gjennom hele bilen og gav sjåføren en skikkelig surround-følelse.
Jaja, sukker Toonoisy og kjører videre. Men så på mandag får Saabelius nok. Han er nok sliten denne karen, etter å ha blitt kjørt langt langt og lengre enn langt (til/fra Selbustrand) og da Toonoisy endelig skal ta med Saabelius hjem etter en liten pause på to timer, legger han armene i kors og skyter ut furteleppa: "æ vil itj'!! "
Toonoisy prøver en gang til, men denne gangen starter ikke lysene en gang. "Bjoommm," sier han - istedet for den vanlige "Vrr, vrr, vrr, vrrrrroooommmmmmm!!!!" Noen salige nordnorske gloser og en hjelpsom mann med utrolige dytte-egenskaper senere er Saabelius i gang igjen, denne gangen på vei for å hente noen noter Toonoisy trenger. Uten å tenke seg om, lar Toonoisy Saabelius få hvile litt (han var jo sliten, stakkar) mens hun går inn et lite minutt. Da hun kommer tilbake har Saabelius nok en gang armene i kors og blånekter å starte.
Denne gangen er det så absolutt ikke en blid Toonoisy som lirker fra seg noen sinnaord, noen fortvilaord, noen urettferdigeord og flere sinnaord. En halvtime senere har hun ringt alle hun kan komme på (mamma, søster og svigerfar) og får nok en gang hjelp av mannfolk til å overtale Saabelius.
- Det er forresten utrolig flaut å være jente med bilproblemer. Man kjenner alle disse vitsene om kjærringkjørere flyte stille gjennom lufta, alle blikk og undertrykte knis blir til nok en historie å fortelle de barske mannevennene etterpå. "haha.. og hu kunne ikke en gang starte bilen!! hahahahaha" -
De neste to timene av denne mandagskvelden går med på å kjøre rundt til bensinstasjonene i nærheten og trygle om hjelp. Men så bor jo Toonoisy i Nord-Trøndelag hvor Mekonomen er overalt, så dermed har ikke bensinstasjonene batterier eller kunnskaper til å skifte det - for folk drar jo på Mekonomen allikevel... Og vet du hva? Mekonomen stenger kl 16.
Neste dag har undertegnede alliert seg med en nabo om starthjelp kl 7 om morran, men da har plutselig Saabelius tenkt seg om og bestemt seg for å fungere!? Og det gjør han sannelig helt til kvelden kommer og han har stått i ro en knapp time mens Toonoisy underviser. Også denne gangen må startkablene til og jeg rekker akkurat å parkere bilen og løpe til toget for å rekke jobb nr 2 i lottobygda Verdal.
Så har vi kommet til onsdagen, Saabelius' mest kreative dag. Ikke vil han starte om morran (og tuuusen takk til snill nabo!!!) og da han har kjørt helt fint i ca 45 min bestemmer han seg for å hoste og harke og lugge og sparke. Dermed bærer det rett til nærmeste Mekonomen og jeg må vente 10 min til de åpner. I mens blir medstudentene jeg er på prosjekt med, søster, svigerfar og mamma ringt opp av en heller stresset og fortvilet Toonoisy.
Her er den morgenens ringeliste:
7.49 - Student 1 (han som kan være vikar for meg)
7.51 - Student 2 ( hun som jeg trodde kanskje hadde bil, men som var rett ved siden av hun som hadde bil og dermed kunne jeg bli hentet)
7.53 - Søster
8.13 - Skolen jeg skulle vært på, men de har ikke kontortid før 8.30
8.24 - Student 3 (hun som skulle hente meg, snillingen)
8.34 - Skolen igjen, får kontakt og klaget min nød.
8.37 - Svigerfar, den store bileksperten.
9.16 - Søster
9.26 - Mamma
Etter nesten en time med venting og ergelse blir jeg henta av Student 3 som er kjempesnill og forståelsesfull. Dagen blir gjort unna og Saabelius er ferdig på verkstedet. Denne gangen kostet komposisjonen hans over 1700kr...
