Langt, langt og lengre enn langt

Dette blogginnlegget ble skrevet fredag kveld, 07.08.09.
Dagen i dag har vært lang og jeg har reist Norge rundt nesten for å signere en kontrakt. Jeg startet i natt kl 1 med nattbussen fra Rena og til Trondheim. Det gikk så vidt an å sove på bussen, og jeg fikk det sånn ca til men jeg husker at jeg våknet hele tiden og så på klokka bare for å konstatere at jeg ikke var fremme ennå.

Kl 06.30 var bussen fremme i Trondheim og jeg fant en annen buss til å ta meg med hjem. Vel hjemme var det å skru på den stasjonære maskinen og skrive melding til RM om at jeg var kommet trygt frem. Jeg fikk også chattet en del med søsteren min, som tilfeldigvis ble kidnappet til sitt utdrikkingslag i dag. Artig.

Kl 11 dro jeg avgårde til skolen jeg skal jobbe på neste uke for å signere kontrakten, og etter mye om og men fant jeg da fram via en alternativ gåtur jeg ikke mente å ta. På skolen viste det seg at kontrakten? Jo den hadde de sendt i posten – men jeg som har vært på sommerjobb i Rena har jo ikke sett den og all posten blir levert torsdag neste uke. Jaja... Jeg fikk da signere taushetserklæring og gitt fra meg mine personlige data.

Kl 12.50 kom bussen fra skolen og til byen igjen (gjett om jeg savna Saabelius i dag, da!!) og jeg var fremme der ca 13.25 og da rakk jeg fint å kjøpe meg litt å drikke før toget til Hamar gikk kl 14.05.

14.05: toget dro, jeg satt på og sovnet etter å skrevet noen dikt jeg tenkte å sende til jaqo. Kanskje han kan lage sang? Jeg sov nesten hele veien og våknet brått av at beina mine datt ned fra stolen foran meg, hvorpå jeg smilte dumt til han militærfyren og gikk og kjøpte meg sjokolade. Den resterende timen gikk med til å spille dataspill og spise nevnte godteri. Nam.

19.30: Hamar!!! Her ble det togbytte og siden jeg ikke tåler melk så godt – men måtte spise melkesjokolade, ble det en cola på meg mens jeg ventet på toget til Rena. I mellomtiden ringer jeg RM som er på vei til nettopp Hamar med et annet tog. Han skal nemlig til Loen i natt og feire onkelen sin, så han dro videre med sitt tog kl 20.08.

20.15: tut tuuuuuut: toget går og jeg spiller mer på datamaskinen. Ved siden av meg kommer det etterhvert to feststemte karer på 60+ som var tydlig beruset og snakkesalig. De snakket seg i mellom og begynte etterhvert å snakke med meg også. Trivelige karer men litt vanskelig å oppfatte hva de sa pga utydelig uttalelse og togbråk.

21.05 endelig fremme og klar til å kjøre Saabelius fra togstasjonen og til hoppfeltet igjen for å ta oppgjøret i kassa. Der var jeg ferdig kl 23, så var nok å gjøre. Det ringte også en hyggelig person som skada seg stygt på klatring og lurte på om det var lurt for ham å hoppe fallskjerm. Han var også koselig å prate med.

00.30: Endelig natta! En kjapp pizza fra ovnen og en aldri så liten sløverunde foran TVn på hytta så var jeg klar for å sove. Det var jammen godt.

Dobbeltsidig, dobbeltsidig teip teip...

Saabelius har kjørt 2127 km i påska. Fra fredag i Levanger, via Trondheim, Oslo, Ski, Osensjøen, Trysilfjellet, Engerdal, Stryn, Loen, Faleide og tilbake til Trondheim og Levanger igjen. Og dette på halvannen uke...

Han har virkelig fått kjørt seg, altså. Peser på, med gassen i bånn og komponisttrangen herlig fraværende - for det meste av tiden.

Som du sikkert har skjønt er det bittelittegranne kjedelig å kjøre såpass mange kilometre og dermed ble det til at Toonoisy tok fram kameraet og tok bilder.

Det er også verdt å nevne at Saabelius nå har passert sine første 160 000 km. Det skjedde mellom Hamar og Stryn et sted. Vi måtte jo selvfølgelig ta et jubileumsbilde!

Resten av bildene fra turen kan du finne på Saabelius sin nye facebook-konto. Søk etter Saabelius Saab, så finner du ham :)

Saabelius i farta!

Du har vel kanskje sett, en beige gammelsaab

og møtt Toonoisy med sitt store glis?

Men ingen bil, e som Saabelius

Han like fart og bromme som en stoooorm

Sjåføren, ho heite Much Too Noisy

og har en bil som e i kjæmpeform!

Hannes navn e Saabelius

og kjøre på vei og gate.

Han e beige og fin og tre meter lang!

Men det rare med han, e at han kan lage

Han kan kom-ponér og tralle en sang

Trallala la lala la

La la lala la

(...)

(Melodi: Pelle Politibil: http://www.youtube.com/watch?v=v4pSs370lsM)

Ja, som du sikkert har skjønt har Saabelius vært ute og kjørt denne påska. Toonoisy og -rm har kjørt helt fra Trondheim og til Oslo på lørdag og tror du ikke Saabelius var innmari snill? Han drakk pent, tissa ikke på seg, spiste heller ikke så mange insekter og var generelt trivelig å ha med å gjøre.

Joda, da vi i bilen syntes det var litt for lite lyd og ikke orket synge flere ganger på On the road again eller E6, satte likesågodt Saabelius i gang å nynne på en ny komposisjon. Denne gangen tok han i bruk nye instrumenter: during mellom etuiet rundt speedometeret og dashbordet, samtidig som vi fikk variasjoner over ulyder fra hanskerommet. Det var absolutt underholdningspotensiale i denne nye kreativiteten, men vi endte opp med å finne fram -rms laptop og heller spille Øystein Sunde-sanger. Mye artigere!

Og nei: Saabelius har ikke radio.

Saabelius komponerer - akt II

Den siste uka har Toonoisy hatt et heller anstrengt forhold til Saabelius. Han er riktignok oppkalt etter en komponist, men må han komponere så mye? Og akkurat denne uka? Forrige gang Saabelius var i det kreative hjørnet, var det flaks som gjorde at verkstedet bare var noen hundre meter unna. Denne gangen hadde verken Toonoisy eller Saabelius flaksen på sin side.

Det er tydelig at Saabelius liker lange oppvarmingsøkter, så han lekte litt med inspirasjonen allerede forrige uke ved å legge inn diverse lyse toner hver gang han startet opp. I kjent stil foretrekker han å synge i 1. og 2.gir, men tar kunstpause i 3. og 4.gir. Det nye denne gangen, for alle vet jo at store komponister varierer musikken sin, var at han hadde lagt til en during like bak rattet som forplantet seg gjennom hele bilen og gav sjåføren en skikkelig surround-følelse.

Jaja, sukker Toonoisy og kjører videre. Men så på mandag får Saabelius nok. Han er nok sliten denne karen, etter å ha blitt kjørt langt langt og lengre enn langt (til/fra Selbustrand) og da Toonoisy endelig skal ta med Saabelius hjem etter en liten pause på to timer, legger han armene i kors og skyter ut furteleppa: "æ vil itj'!! "

Toonoisy prøver en gang til, men denne gangen starter ikke lysene en gang. "Bjoommm," sier han - istedet for den vanlige "Vrr, vrr, vrr, vrrrrroooommmmmmm!!!!" Noen salige nordnorske gloser og en hjelpsom mann med utrolige dytte-egenskaper senere er Saabelius i gang igjen, denne gangen på vei for å hente noen noter Toonoisy trenger. Uten å tenke seg om, lar Toonoisy Saabelius få hvile litt (han var jo sliten, stakkar) mens hun går inn et lite minutt. Da hun kommer tilbake har Saabelius nok en gang armene i kors og blånekter å starte.

Denne gangen er det så absolutt ikke en blid Toonoisy som lirker fra seg noen sinnaord, noen fortvilaord, noen urettferdigeord og flere sinnaord. En halvtime senere har hun ringt alle hun kan komme på (mamma, søster og svigerfar) og får nok en gang hjelp av mannfolk til å overtale Saabelius.

- Det er forresten utrolig flaut å være jente med bilproblemer. Man kjenner alle disse vitsene om kjærringkjørere flyte stille gjennom lufta, alle blikk og undertrykte knis blir til nok en historie å fortelle de barske mannevennene etterpå. "haha.. og hu kunne ikke en gang starte bilen!! hahahahaha" -

De neste to timene av denne mandagskvelden går med på å kjøre rundt til bensinstasjonene i nærheten og trygle om hjelp. Men så bor jo Toonoisy i Nord-Trøndelag hvor Mekonomen er overalt, så dermed har ikke bensinstasjonene batterier eller kunnskaper til å skifte det - for folk drar jo på Mekonomen allikevel... Og vet du hva? Mekonomen stenger kl 16.

Neste dag har undertegnede alliert seg med en nabo om starthjelp kl 7 om morran, men da har plutselig Saabelius tenkt seg om og bestemt seg for å fungere!? Og det gjør han sannelig helt til kvelden kommer og han har stått i ro en knapp time mens Toonoisy underviser. Også denne gangen må startkablene til og jeg rekker akkurat å parkere bilen og løpe til toget for å rekke jobb nr 2 i lottobygda Verdal.

Så har vi kommet til onsdagen, Saabelius' mest kreative dag. Ikke vil han starte om morran (og tuuusen takk til snill nabo!!!) og da han har kjørt helt fint i ca 45 min bestemmer han seg for å hoste og harke og lugge og sparke. Dermed bærer det rett til nærmeste Mekonomen og jeg må vente 10 min til de åpner. I mens blir medstudentene jeg er på prosjekt med, søster, svigerfar og mamma ringt opp av en heller stresset og fortvilet Toonoisy.

Her er den morgenens ringeliste:
7.49 - Student 1 (han som kan være vikar for meg)
7.51 - Student 2 ( hun som jeg trodde kanskje hadde bil, men som var rett ved siden av hun som hadde bil og dermed kunne jeg bli hentet)
7.53 - Søster
8.13 - Skolen jeg skulle vært på, men de har ikke kontortid før 8.30
8.24 - Student 3 (hun som skulle hente meg, snillingen)
8.34 - Skolen igjen, får kontakt og klaget min nød.
8.37 - Svigerfar, den store bileksperten.
9.16 - Søster
9.26 - Mamma

Etter nesten en time med venting og ergelse blir jeg henta av Student 3 som er kjempesnill og forståelsesfull. Dagen blir gjort unna og Saabelius er ferdig på verkstedet. Denne gangen kostet komposisjonen hans over 1700kr...

Kjær dings har kult navn

Saabelius, Trond-Viggo, Itchy, Scratchy, Saabastian (Basse) og Eeeven har noe i felles. De eies av meg, og jeg har gitt de kule navn.

For det er litt stilig å gi navn til tingene sine, de blir litt mer personlig synes jeg. For dere som er uinnvidde i mine navnestrategier skal jeg her gi en liste over tingene mine som jeg har satt navn på - og hvorfor.

Eeeven
Eeeven er min søte, lille Asus Eee 901. Den er liten og det lå i korta at navnet måtte inneholde tre e-er på rad. Jeg vurderte Eeeve (som i den hvite roboten fra Wall-e, uttales Iv) og tilmed Steeeve (uttales Stiv), men det blir så rart å gå rundt og snakke om den lille, hvite Stiv (eller Iv) som jeg gleder meg til å komme hjem og knote med. Litt mer barnevennlig å kalle den Eeeven, egentlig.

Scratchy
Dette er trompeten min, en Yamaha YTR 6335, som jeg kjøpte i 1999 like før jeg starta på videregående. Den sommeren (eller var det sommeren etter?) marsjerte jeg på 17.mai og bærte den slik man skal bære trompeter i det korpset: i venstre hånd, tett inntil uniformsjakka. På slutten av dagen oppdaget jeg at akkurat den siden av jakka var jo stappfull av medaljer, så da ble Scratchy meget ripete. Navnet ble en naturlig del av utseende hans etterhvert, for å si det mildt.

Itchy
Itchy er lillebroren til Scratchy, nemlig piccolo-trompeten min. Den er av typen Selmer og det er alt jeg vet om det, fire ventiler har den også... Jeg kjøpte Itchy av trompetlæreren jeg hadde på videregående og siden har jeg klødd i fingrene etter å få spille på den, dermed navnet Itchy.

Saabelius
Saabelius er navnet jeg bruker mest for tiden av de jeg hittil har nevnt. Det er nemlig navnet på Saaben min, en Saab 99 GL fra 1983 - beige. Det er den kuleste bilen jeg vet om og har en fantastisk personlighet. Man må bli kjent med Saabelius før man kan sitte på. Saabelius er oppkalt etter noteprogrammet Sibelius som igjen er oppkalt etter en finsk komponist med samme navn. Navnet satt sammen av ei venninne som satt på like etter at jeg hadde kjøpt den. (Se også tidligere innlegg om Saabelius)

Saabastian
Dette er den faste følgesvennen til Saabelius, nemlig en pute i form av en pepperkakemann som jeg kaller Basse når jeg har det travelt. Basse er en god støtte å ha (særlig bak ryggen) når jeg kjører rundt med Saabelius og en god kamerat å prate med. Basse hjelper meg også å nå helt ned til pedalene, siden jeg er noe man kan kalle vertikalt utfordret. Enkelte biler passer bare ikke for folk under 163 cm, og dermed er Basse kjekk å ha når jeg føler jeg kommer til kort...

Trond-Viggo Torgersen-Sten
Han er brun, han er lodden, han har en knapp til nese, brune øyner og bitteliten hale. Trond-Viggo er bamsen jeg har hatt siden jeg var bortimot 3 år gammel og sikre kilder (mamma og pappa) vil ha det til at han er oppkalt etter et visst barneombud på 80-tallet. Kan ikke skjønne hvorfor de tror sånt...
Det artigste med Trond-Viggo er at dersom man trykker nesa skikkelig hardt inn i ansiktet hans, ser han ut som en ugle - noe som etterhvert har gjort at nesen hans er ganske slitt. Trond-Viggo kan lees med, holdes, koses, gråtes med og kastes i veggen - alt uten å klage. Den perfekte bamsen, altså!!

Og nå, kjære lesere, har jeg en utfordring til dere:
Skriv kommentar om noe dere har gitt navn til (eller latt være å gi navn til). Jeg er iallefall grundig nysgjerrig på hvor mange som leser bloggen min, så for å stilne denne nysgjerrigheten ber jeg på mine virtuelle knær om at dere kommenterer. Treffer jeg deg utenom bloggen (altså live), skal du sannelig få en klem også!!

Hilsen Toonoisy :-)

Saabelius komponerer!

Saaben min, Saabelius, har fått navnet sitt fra programmet Sibelius, som igjen har fått navnet sitt fra den finske komponisten Jean Sibelius. På musikkstudiet jeg går på har vi i løpet av høsten stiftet et nært bekjentskap med programvaren - til de flestes store irritasjonsmoment. 

Jeg syntes det var helt greit å lære meg å bruke Sibelius, selv om det tok sin tid. Når det gjelder Saabelius har jeg hatt en like bratt læringskurve som for programmet. Det er mye man skal lære seg når man kjører en 25 år gammel Saab - for gamalsaaber er ikke som biler flest. De har personligheter og man må lære seg triksene for å være fornøyd med bilen.

Etter å ha kjørt fra Stryn til Trondheim med Saabelius (da uten navn), oppdaget jeg til min store overraskelse at bilen kunne synge! Hver gang den ble startet satte den i gang med en arie få har hørt maken til, både lave brumlelyder og høye falsettoner. Etterhvert som bilen kommer opp i 2. og 3. gir tar den pause og venter til 2. gir foran rundkjøringen før den igjen starter på arien, nå som en da capo senza rep.

Flere dager går og etterhvert har jeg, som erfaren dirigent (hø hø), funnet trikset for å slutte Saablius' fermate i det han avslutter sin arie: Hold inn clutchen og gass. VRRRRROOOOOOOMMMMMMMM! Da blir han stille igjen.

Så her om dagen hadde jeg sannelig vært og handlet litt julegodteri til mine aspiranter og like sikkert som klokka startet Saablius sin arie i det jeg kjørte ut av parkeringsplassen. Oppover en liten bakke og en venstresving. Og det er her, mine damer og herrer, at Saabelius blir kreativ.

I det bilen passerer 50 og 3. gir blir valgt, fortsetter Saabelius sin arie - denne gangen har han til og med lagt inn en lav skurring som blir sterkere jo mer gass som blir gitt. Saabelius er virkelig i toppform og i det jeg skal avslutte hans fermate ved å gasse, blir han tydeligvis så fylt av musikkens vidunder at han tar en molto crescendo og synger av sin fulle hals og avslutter med et stort BAAANNNG!!!! (klunk, klunk, klunk...)

I codaen som fulgte crescendoen legger han inn mer during og mye klang (klang, klang, klang, klang, klang osv). Slike prestasjoner skal man ikke kimse av og Saabelius blir straks ført inn i bilkomponistenes store hall: Mekonomen. Der får han kraftig applaus og folk roper "Da Capo! Da Capo!" - men til intet hell. Saabelius har blitt hes.

Fyren på Mekonomen åpner panseret og plukker ut en metalldings og ei reim. "Ja, jeg tror jeg fant problemet," sier han og ler litt. Stakkars Saabelius. Han sang så høyt at et hjul ved vannpumpa hadde falt av og reima lå og slang. Heldigvis hadde ikke reima røket, ei heller det hjulet forsvunnet på riksveiens lange noteark. Fyren skrudde fast hjulet, satt på plass reima og stramma dynamoen.

287 kr kosta det totalt å høre Saabelius i sitt kreative hjørne. Heldigvis bare 287 kr - 4 skruer og litt arbeid var alt som skulle til for å dempe komposisjonstrangen hans. Litt flaks skal man jo ha...

En unyttig blogg-oppdatering

Jaja, så var det gått nesten en måned siden sist. Jeg er fortsatt 25 år gammel og trives med det, blant annet fordi det gjør det lettere å regne ut rabatten hos Brilleland - men det har egentlig ingenting med saken å gjøre.

Saken er at jeg har gjort mye unyttig og litt nyttig i det siste. Av den nyttige sorten kan det nevnes at jeg nå har en finfin bil som jeg har kalt "Saabelius". Den er en Saab, og den er min. Yay!

Av den unyttige sorten kan det nevnes at jeg har lest samtlige striper fra en veldig morsom tegneserie (funnet av -rm. Tusen takk! OBS - den inneholder litt voksne temaer, så gjem den for barna!), jeg har spilt litt for mye The Sims 2 og litt for lite Spore. Jeg har også avsluttet mine søk hos Finn.no etter ny bil (se over), men i dag fikk jeg sannelig denne eposten allikevel:

 

Jammen er jeg glad for at de sendte meg denne utrolig smarte og opplysende eposten.