Saabelius komponerer - akt II

Den siste uka har Toonoisy hatt et heller anstrengt forhold til Saabelius. Han er riktignok oppkalt etter en komponist, men må han komponere så mye? Og akkurat denne uka? Forrige gang Saabelius var i det kreative hjørnet, var det flaks som gjorde at verkstedet bare var noen hundre meter unna. Denne gangen hadde verken Toonoisy eller Saabelius flaksen på sin side.

Det er tydelig at Saabelius liker lange oppvarmingsøkter, så han lekte litt med inspirasjonen allerede forrige uke ved å legge inn diverse lyse toner hver gang han startet opp. I kjent stil foretrekker han å synge i 1. og 2.gir, men tar kunstpause i 3. og 4.gir. Det nye denne gangen, for alle vet jo at store komponister varierer musikken sin, var at han hadde lagt til en during like bak rattet som forplantet seg gjennom hele bilen og gav sjåføren en skikkelig surround-følelse.

Jaja, sukker Toonoisy og kjører videre. Men så på mandag får Saabelius nok. Han er nok sliten denne karen, etter å ha blitt kjørt langt langt og lengre enn langt (til/fra Selbustrand) og da Toonoisy endelig skal ta med Saabelius hjem etter en liten pause på to timer, legger han armene i kors og skyter ut furteleppa: "æ vil itj'!! "

Toonoisy prøver en gang til, men denne gangen starter ikke lysene en gang. "Bjoommm," sier han - istedet for den vanlige "Vrr, vrr, vrr, vrrrrroooommmmmmm!!!!" Noen salige nordnorske gloser og en hjelpsom mann med utrolige dytte-egenskaper senere er Saabelius i gang igjen, denne gangen på vei for å hente noen noter Toonoisy trenger. Uten å tenke seg om, lar Toonoisy Saabelius få hvile litt (han var jo sliten, stakkar) mens hun går inn et lite minutt. Da hun kommer tilbake har Saabelius nok en gang armene i kors og blånekter å starte.

Denne gangen er det så absolutt ikke en blid Toonoisy som lirker fra seg noen sinnaord, noen fortvilaord, noen urettferdigeord og flere sinnaord. En halvtime senere har hun ringt alle hun kan komme på (mamma, søster og svigerfar) og får nok en gang hjelp av mannfolk til å overtale Saabelius.

- Det er forresten utrolig flaut å være jente med bilproblemer. Man kjenner alle disse vitsene om kjærringkjørere flyte stille gjennom lufta, alle blikk og undertrykte knis blir til nok en historie å fortelle de barske mannevennene etterpå. "haha.. og hu kunne ikke en gang starte bilen!! hahahahaha" -

De neste to timene av denne mandagskvelden går med på å kjøre rundt til bensinstasjonene i nærheten og trygle om hjelp. Men så bor jo Toonoisy i Nord-Trøndelag hvor Mekonomen er overalt, så dermed har ikke bensinstasjonene batterier eller kunnskaper til å skifte det - for folk drar jo på Mekonomen allikevel... Og vet du hva? Mekonomen stenger kl 16.

Neste dag har undertegnede alliert seg med en nabo om starthjelp kl 7 om morran, men da har plutselig Saabelius tenkt seg om og bestemt seg for å fungere!? Og det gjør han sannelig helt til kvelden kommer og han har stått i ro en knapp time mens Toonoisy underviser. Også denne gangen må startkablene til og jeg rekker akkurat å parkere bilen og løpe til toget for å rekke jobb nr 2 i lottobygda Verdal.

Så har vi kommet til onsdagen, Saabelius' mest kreative dag. Ikke vil han starte om morran (og tuuusen takk til snill nabo!!!) og da han har kjørt helt fint i ca 45 min bestemmer han seg for å hoste og harke og lugge og sparke. Dermed bærer det rett til nærmeste Mekonomen og jeg må vente 10 min til de åpner. I mens blir medstudentene jeg er på prosjekt med, søster, svigerfar og mamma ringt opp av en heller stresset og fortvilet Toonoisy.

Her er den morgenens ringeliste:
7.49 - Student 1 (han som kan være vikar for meg)
7.51 - Student 2 ( hun som jeg trodde kanskje hadde bil, men som var rett ved siden av hun som hadde bil og dermed kunne jeg bli hentet)
7.53 - Søster
8.13 - Skolen jeg skulle vært på, men de har ikke kontortid før 8.30
8.24 - Student 3 (hun som skulle hente meg, snillingen)
8.34 - Skolen igjen, får kontakt og klaget min nød.
8.37 - Svigerfar, den store bileksperten.
9.16 - Søster
9.26 - Mamma

Etter nesten en time med venting og ergelse blir jeg henta av Student 3 som er kjempesnill og forståelsesfull. Dagen blir gjort unna og Saabelius er ferdig på verkstedet. Denne gangen kostet komposisjonen hans over 1700kr...

Saabelius komponerer!

Saaben min, Saabelius, har fått navnet sitt fra programmet Sibelius, som igjen har fått navnet sitt fra den finske komponisten Jean Sibelius. På musikkstudiet jeg går på har vi i løpet av høsten stiftet et nært bekjentskap med programvaren - til de flestes store irritasjonsmoment. 

Jeg syntes det var helt greit å lære meg å bruke Sibelius, selv om det tok sin tid. Når det gjelder Saabelius har jeg hatt en like bratt læringskurve som for programmet. Det er mye man skal lære seg når man kjører en 25 år gammel Saab - for gamalsaaber er ikke som biler flest. De har personligheter og man må lære seg triksene for å være fornøyd med bilen.

Etter å ha kjørt fra Stryn til Trondheim med Saabelius (da uten navn), oppdaget jeg til min store overraskelse at bilen kunne synge! Hver gang den ble startet satte den i gang med en arie få har hørt maken til, både lave brumlelyder og høye falsettoner. Etterhvert som bilen kommer opp i 2. og 3. gir tar den pause og venter til 2. gir foran rundkjøringen før den igjen starter på arien, nå som en da capo senza rep.

Flere dager går og etterhvert har jeg, som erfaren dirigent (hø hø), funnet trikset for å slutte Saablius' fermate i det han avslutter sin arie: Hold inn clutchen og gass. VRRRRROOOOOOOMMMMMMMM! Da blir han stille igjen.

Så her om dagen hadde jeg sannelig vært og handlet litt julegodteri til mine aspiranter og like sikkert som klokka startet Saablius sin arie i det jeg kjørte ut av parkeringsplassen. Oppover en liten bakke og en venstresving. Og det er her, mine damer og herrer, at Saabelius blir kreativ.

I det bilen passerer 50 og 3. gir blir valgt, fortsetter Saabelius sin arie - denne gangen har han til og med lagt inn en lav skurring som blir sterkere jo mer gass som blir gitt. Saabelius er virkelig i toppform og i det jeg skal avslutte hans fermate ved å gasse, blir han tydeligvis så fylt av musikkens vidunder at han tar en molto crescendo og synger av sin fulle hals og avslutter med et stort BAAANNNG!!!! (klunk, klunk, klunk...)

I codaen som fulgte crescendoen legger han inn mer during og mye klang (klang, klang, klang, klang, klang osv). Slike prestasjoner skal man ikke kimse av og Saabelius blir straks ført inn i bilkomponistenes store hall: Mekonomen. Der får han kraftig applaus og folk roper "Da Capo! Da Capo!" - men til intet hell. Saabelius har blitt hes.

Fyren på Mekonomen åpner panseret og plukker ut en metalldings og ei reim. "Ja, jeg tror jeg fant problemet," sier han og ler litt. Stakkars Saabelius. Han sang så høyt at et hjul ved vannpumpa hadde falt av og reima lå og slang. Heldigvis hadde ikke reima røket, ei heller det hjulet forsvunnet på riksveiens lange noteark. Fyren skrudde fast hjulet, satt på plass reima og stramma dynamoen.

287 kr kosta det totalt å høre Saabelius i sitt kreative hjørne. Heldigvis bare 287 kr - 4 skruer og litt arbeid var alt som skulle til for å dempe komposisjonstrangen hans. Litt flaks skal man jo ha...