Jeg vil ha bilen min!

Bilen min er fortsatt på verksted, og jeg savner den innmari masse. Her følger et lite eksempel på hvor mye jeg savner bilen min akkurat nå:

Mandag:
Startet i ny jobb som instruktør et sted det verken går buss eller tog. En ivrig korpsforelder henter meg og kjører meg tilbake. Litt pinlig.
Kunne ha rukket en øvelse med symfoniorkesteret dersom jeg hadde hatt bil til å kjøre dit. Er for lang oppoverbakke til å sykle i mørket.

Tirsdag:
Har én time med 3 kornettister kl 17 i Levanger, og én time med kornettister kl 19 i Verdal. Denne uka ble de to timene utsatt/avlyst pga en jobb i Vikhammer 17-19. Billettpris til Vikhammer: 81 kr for student, én vei. Må vente en halvtime på toget, men får allikevel ikke tid til å småprate med folk i et korps jeg har spilt i før. Sitter et kvarter og fryser på perrongen.

Onsdag:
Har én time med 3 kornettister i Verdal kl 19. Billettpris: 30 kr for student, én vei. Rekker akkurat ikke toget tilbake igjen og må vente en time på neste.
Kunne ha rukket øvelse med storbandet dersom jeg hadde hatt bil til å kjøre dit. Er for lang oppoverbakke og bortoverbakke til å sykle i mørket. Ville kommet fram svett og halvdau ti minutter før øvelsen er ferdig.

Torsdag:
Har praksis i Steinkjer. Får heldigvis sitte på med praksislærer kl 7 (!!!!!!!!) om morran, men må ta toget tilbake selv. Da går togturen direkte til Vikhammer for der er det et korps som venter på meg. Billettpris: 119 kr for student, én vei. 81 kr tilbake igjen

Fredag:
Har praksis i Steinkjer. Samme som dagen før, må til Vikhammer i dag også for å øve med korpset. 119 kr, ca 30 kr for å ta toget til Trondheim.

Lørdag:
Oppmøte på Vikhammer kl 08.50. Ingen tog matcher, må overnatte hos typen. (JIPPI!!!)
Ferdig for dagen ca 20.30, ingen tog matcher: må overnatte hos typen (JIPPI!)

Søndag:
Skulle helst vært på en konsert i Levanger siden jeg dropper en viktig konsert på torsdag til fordel for korpset. Ender nok opp med at jeg overnatter hos typen (JIPPI!!!!)...

---

Som du sikkert har skjønt hadde det vært litt deilig å ikke måtte sitte og vente på toget hele tiden, det hadde jeg sikkert kunne spart flere timer på om dagen. Jeg vil ha bilen min og jeg vil ha den nå.

Klageposten, over og ut.

Fra barnemunn...

6-7 åring: "Duu..? Atte æ fekk ondt i fingeren..." *vise fram fingeren* "...og under fot'n..." *vise fram foten* "...når vi dainsa i sta."
Toonoisy: "Å? Trampa dæm på deg?"
6-7 åring: "mmm..." *på nippet til å gråte*
Toonoisy: "Åja, ja det skjer av og te. Så gjør det litt ondt også går det over etter nån menutt."
6-7 åring: *nikke forståelsesfullt, ta litt på foten sin igjen og ikke spørre mer om det*

Vi er midt i øvinga og øver til ei forestilling som er om en uke. Den ene av trommis-aspirantene kommer bort til meg mens jeg står og plasserer de andre aspirantene riktig. Temaet for forestillingen er "Jorden rundt på 20 min" og sangen vi nettopp holdt på med var "Klabb og Babb" (Eller "Gammel Jägermarsj" om du vil). Trommis-aspiranten er rundt 9-10 år.
Trommis: "Du? Æ lure på en ting..."
Toonoisy: "Jaha...?" *ane at nå kommer det noe verdt å huske*
Trommis: "Du.. atte.. øhm... atte... når e den dær stjærnedagen?"
Toonoisy: "...?"
Trommis: "Den der dagen vi får stjærna?"
Toonoisy: "Åja! Den Stjerne- og Medaljefesten e ikkje før i januar eller februar, den."
Trommis: "Menneh... atte... korr mang stjærna får æ da? Førr æ har jo spælt i ett år! I et og et hallt!"
Toonoisy: "Ja da får du to stjerner, for at du e 2.års-aspirant."
Trommis: *se litt forvirra ut*
Toonoisy: "Altså, du skal ha to stjerna tel sammen: ett for kvært år."
Trommis: "Åja..." *sluntre tilbake til tromma*
(Akkurat denne trommisen har for vane å tenke på veldig mye annet enn det vi holder på med og man skal være forberedt på å svare på alt mulig rart når han kommer frem...)

7-8 åring: "Duu Toonoisy? Æ har spest fesk te midda i dag, æ."
Toonoisy: "Å? Var det godt?"
7-8 åring: "mhm!" *gå et annet sted*

Det er ufattelig artig å være den aspirantene/barna absolutt skal fortelle ting til. Noen dager får jeg hele historien om da hunden ødela genseren, da mamma kom for sent til noe, hvor de var på tur med skolen i dag eller hva de skal gjøre i helga. Jeg har begynt å skjønne at bare jeg nevner et hvilket som helst ord, kommer det minst 4 assosiasjoner fra barna.

Effekten er også bemerkelsesverdig stor når det serveres frukt i pausen på øvelsen. Alle hiver seg over bananene, eplene og pærene – men appelsinene ligger alltid igjen til sist. Så i dag gikk jeg bort til fruktfatet og sa "Åh! Appelsiner? Det er jo kjempegodt!" og spiste en mens jeg mumlet godlyder. Og jaggu skjer det ikke: 5-7 aspiranter forter seg å ta appelsinbåter og smiler lurt til meg. Nå spiser vi like gode ting, vi....

Jeg har det travelt, travelt, kjempedempe travelt!

Ja, nå har det jaggu gått lang tid siden siste blogginnlegg. Så her kommer det bloggens lengste innlegg og det starter med årets refreng:

Jeg har det travelt, travelt, kjempedempetravelt!
Ikke har jeg tid til ditt, ikke har jeg tid til datt.
Travelt, travelt, kjempetravelt!

Anywho... jeg har det altså ganske så travelt med studier og alt det sosiale det medbringer (pub, lesegrupper, oppgaver osv). I tillegg har jeg tre jobber og det går et rykte om at jeg kanskje får en fjerde jobb i løpet av noen uker – alle som instruktør i et eller annet skolekorps, det være seg aspirantinstruktør eller messinginstruktør.

Dette betyr at jeg dessverre har noen onsdager og helger ledig, så der har jeg jammen klart å presse inn et storband, et symfoniorkester og et musikkorps jeg ikke klarer bestemme meg for hva heter. 

Helgene blir borte til seminarer for korpsene (og ja: jeg er innleid instruktør til et seminar med et femte korps), samtidig som storbandet, orkesteret og musikkorpset har konserter helst på lørdager og søndager.
Så syng med: 

Jeg har det travelt, travelt, kjempedempetravelt!
Ikke har jeg tid til ditt, ikke har jeg tid til datt.
Travelt, travelt, kjempetravelt!

Om bare en uke har jeg iallefall en løsning på det å ha det travelt med å rekke toget: jeg får nemlig endelig tilgang til bilen jeg kjøpte for et par helger siden. Bilen er kjekk å ha når jeg skal frakte meg selv fra Levanger til Verdal på en time for å ha undervisning (og akkurat IKKE rekke toget tilbake til Levanger når jeg er ferdig), eller når jeg skal til Vikhammer og må ta toget kl 15 og kommer tilbake kl 22.35... Eller når jeg skal i praksis i Steinkjer. Eller når jeg skal til Trondheim til kiropraktoren. Eller når jeg skal spille med et symfoniorkester/storband langt utenfor Levanger og jeg må sitte på med en fyr jeg knapt nok kjenner. Eller når jeg skal spille i et musikkorps jeg ikke husker navnet på (også langt utenfor Levanger) fordi de mangler trompetister. Kanskje jeg skal spille i storbandet der også? Eller når jeg skal spille med det bandet jeg av og til spiller med....

Også synger vi:

Jeg har det travelt, travelt, kjempedempetravelt!
Ikke har jeg tid til ditt, ikke har jeg tid til datt.
Travelt, travelt, kjempetravelt!

Men Toonoisy er ikke ferdig der, for hun har jo den superfantastiske typen sin å tenke på, han som hun skal gifte seg med i sommer (jippi). Da må Toonoisy til Trondheim og besøke ham litt, pleie forholdet og ha det generelt digg. Så må Toonoisy tenke på mamman sin og resten av familien som holder til i Oslo, så dit må også turen gå av og til. Men når blir det tid til det, da?

Jeg har det travelt, travelt, kjempedempetravelt!
Ikke har jeg tid til ditt, ikke har jeg tid til datt.
Travelt, travelt, kjempetravelt!

Bryllup, ja. Det skal jo planlegges. Har hørt det er stress, håper det ikke er det. For de som er spesielt interesserte regner vi med å ha planlagt alt ferdig til nyttårsaften. Da skal de endelige invitasjonene gå ut, og alle får vite hvilket hotell de bør satse på og slikt. Kanskje det blir blogget om det også?

Korps slår andre aktiviter

... i kostnader for foreldrene.

Bare se her!

Sett at du har to eller tre barn, og alle spiller fotball. Tre treninger i uka (ja, noen barn har det nå til dags), fotballstevne i helga og grønnske til tusen. Har yngstemann kamp på vestkanten kan du vedde på at eldstemann har kamp på østkanten. 

Med korps slipper du alt det strevet: er bare å kjøre de til øvelsen der alle øver samtidig, drikke litt kaffe og spise kake med andre foreldre og kjøre barnet hjem igjen etterhvert. Én gang i uka, pluss at barnet har med seg instrumentet på skolen en annen dag for å øve i kulturskolen rett etter skoletid.

Det blir jo selvfølgelig dugnader, men de er det ikke så mange av. Noen korps arrangerer loppemarked med stor gevinst, andre selger lodd/blomster/julekalendere. Mens andre igjen tar betalt for konsertene sine.

Dugnader må til, særlig siden korpsenes viktigste inntektskilde (spilleautomatene) ble fjernet.

Sommerjobb

Sommerjobb, ja. Det er jo lurt. Særlig hvis man planlegger den i forveien slik de aller fleste gjør. Typen min planla sommerjobben sin allerede i februar eller noe sånt, og sitter på et kontor og regner ut meget smarte ting jeg absolutt aldri kommer til å ha peiling på. Han skal jo bli sivil-ingeniør, så han jobber i et selskap han kan jobbe i når han er ferdig å studere, den heldiggrisen.

Sånn er det ikke for lærerstudenter. Det er ingen skoler som er åpent i sommerferien (utenom Sommerskolen i Oslo som jeg ikke hørte om før den var ferdig). Barnehager, sier du? Nei, de har jo også ferie eller så har de faste ferievikarer - så der er det omtrent umulig å jobbe med mindre man kjenner noen.

Så i år har jeg hatt tre forskjellige sommerjobber. Den første fikk jeg fordi ei av de jeg spiller i korps med jobber i barnehage og trengte en vikar noen dager, så da ble jeg barnehagetante i 2,5 dager. Den andre fikk jeg gjennom Manpower og da rydda jeg i ei leilighet som ble pusset opp og pussopp-folka måtte få unna litt støv og søppel. 4 dager tok det.

Den tredje er jeg i nå og den skal vare i totalt 12 dager: Sitter i servicedesken til et selskap med mange kunder som ringer inn eller sender epost når de sliter med alt fra "Hjelp! Favorittene mine finnes ikke!!!" til "Skjer'a? Jeg få'kke logga på, jo!" eller "ÆÆÆÆÆ *hikst* printer'n fungerar inte..." osv (fritt oversatt fra sytsk). Da kan personen i servicedesk enten gå inn på maskina og trekke i den der favoritt-linja i Internet Explorer så den synes på venstre-sida, eller svare på eposten og spørre mer.

Den siste jobben fikk jeg ved hjelp av søstera mi, snillingen. Hun tipset sjefen om meg og mine datakunnskaper, han intervjuet meg og jeg startet neste dag med forefallende arbeid (sjekke at deaktiverte brukere er deaktivert, opprette saker osv).

Så nå sitter jeg her, da: foran to dataskjermer med MSN Messenger på den ene og jobb-programmene på den andre. I dag, kl 12, ble jeg ferdig med det jeg skulle gjøre resten av uka så de driver å pønske ut flere ting jeg kan gjøre før jeg kjeder meg for mye (se forrige blogg-innlegg)...

Korpstur!

Klokka 23 skal det være stille i skolebygget.

Aspirantene har riktignok lagt seg i soveposene, men de sover alldeles ikke! Her skal det diskuteres om lys, bøker, mobiltelefon og Nintendo DS. Ute i gangen sitter de voksne lederne i et eget møte og aner ingenting om denne alvorlige krisen som utløper seg på aspirantrommet. På møtet diskuterer de når barna skal vekkes, mates, fraktes og dyttes. På rommet har jeg, som provisorisk mekler, funnet lysbryterene og eksperimenterer med lyssettingen for å skape enighet blant de krigerske 6-11 åringene.

Valg 1: 4 av 8 lys er på.
"Neeei! Æ vil sovva! Skru 'ta lysa!"
"Jooo.. ha dæm på. Æ vil læssa boka mi"

Valg 2: 2 av 8 lys er på, spredt på hver sin side av rommet. Koselig stemning.
"Åååååå... No e lyse på åver mæ! Æ vil itj ha lyse på. Skru det av!"
"æææsj.. no e det ikkje nok lys te åss."

Valg 3: 2 andre av 8 er på, også spredt.
"Nææei.. Æ vil sovva, æ får itj sovva når det e lyst. Skru det av!"
"Jaaa! No e det perfekt!"

Valg 4: bare lyset rett over tavla er på, men det blinker.
"Åååå..."
"Den bråke!!!"

---

Klokka 03.30 burde alle ha lagt seg, men noen har andre planer.
Stille som djevler i slippers, sniker de eldste i korpset seg inn på aspirantrommet med kajal, lebestift og gaffa lett tilgjengelig. De lar døra stå åpen så de ser hva de skriver og hvem de "pynter."

---

Klokka 07.30 vekkes aspirantene av lederne sine og de oppdager nattens gjerninger: Kajal og lebestift over hele ansiktet og armene. Noen har blitt teipet fast i gulvet med gaffa, mens andre ikke helt vet hvor kofferten deres er.
Noen minutter senere har alle fått vist seg fram for hverandre og tørket mye gugge inn i klærne, noen fant kofferten sin på toppen av skapet (dekket av gaffa-teip, selvfølgelig) mens andre måtte løftes opp for å hente ned skoene som dinglet fra taket.
Inne på "De storan sett rom" ligger det 7 slitne musikanter og smiler i søvne, vel vitende om at småttisene ikke tør å ta igjen...

Korpstur er egentlig veldig gøy.

Så typisk, så typisk!

Jeg er jo glad i korps, samtidig som jeg er glad i å se på elever som utfolder seg på en scene. Så i dag kom jeg over et aldri så lite dilemma: forestillingen til elevene jeg har hatt i praksis startet kl 18 og korpset kl 19. Hva skulle jeg velge?

Så jeg var meeeeget klok og valgte å gå på forestillingen og heller kommer for sent til korpset. Smart, vettu.
Forestillingen (Grease, forresten. Veldig bra!) var over kl 19.05 og siden toget til korpset gikk kl 18.56, hvilket betyr at det er en time til neste tog går - det burde gå fint, ikke sant?

Så jeg tar med meg sykkelen og tutler opp bakken og ned bakken - bare for å bruke tid til neste tog går. Ankommer togstasjonen kl 19.48 og sjekker rutetabellen.

"Toget går 17:56, 18:56 og 20:56" - står det (fritt oversatt fra tabellsk)
Men ikke 19.56. Faen.

Så jeg lar sykkelen stå og går til nærmeste bussholdeplass. Kanskje jeg rekker bussen som går til korpset kl 20.15 fra byen? JA - DET var lurt.
Bussen til byen kommer ca tidsnok, har meeeeeeeeeget god tid - med det resultat at jeg går glipp av den bussen også.

Skjebnen ville visst ikke at jeg skulle på korps i dag.

Enden på visa er at jeg kom hjem 21.15. Altså så brukte jeg over to timer på å ikke rekke korpset...

Hei hei, her er jeg

Morn du!
Etter press fra flere kanter har jeg også opprettet en blogg, hvor jeg kan skrive om livets vidunderlige underfundigheter eller bare skrive skjit.

Jeg kan jo begynne med å forklare hvorfor jeg kaller meg Toonoisy.
Det hele startet i forrige århundre en gang (rundt 1996, tror jeg)  at jeg skulle opprette min første hotmail-konto og dermed mitt første brukernavn. Jeg vekslet fram og tilbake mellom TinyBrainedHamster, Girl1983 osv, men endte opp med Toonoisy etter et forslag fra min evig tålmodige og oppfinnsomme søster. Hun mente (og mener fortsatt) at jeg er litt bråkete av meg, særlig når jeg spiller på trompeten min.

For jeg er nemlig korpsnerd, en stolt en sådan. Min karriere strekker seg fra Finnsnes Skoles Musikkorps (1993-1996), via Linderudkadettene (1996-2003), Sinsen Ungdomsskorps (2002-2003) og Garden (2003-2004) til Malvik Musikkorps (2005-2008) her i Trøndelag. 15 år, altså.
Dette gjenspeiler seg en del i humoren og fortellerkunsten min ("This one time, at bandcamp..."), men også på kontoen siden jeg også er aspirantdirigent her oppe. Tjener ikke stort, men nok til at det hjelper allikevel.

Én ting skal du vite: Jeg er ræva på å følge det jeg planlegger - med mindre det har med jobb/korps å gjøre. DER er jeg seriøs, resten er jeg ikke fullt så seriøs på som jeg burde være... Det betyr at denne bloggen kanskje er en engangsgreie eller en flergangsgreie. Aner ikke. Kanskje maskina kræsjer og jeg glemmer at jeg har den her?

Anyway, this cake is great... Kanskje jeg skriver mer?
Sees neste gang vi sees (om ikke før)!