Ikke-jule-blogg

Hei hå, nå er det jul igjen! Og da passer det jo helt sikkert med en bitteliten blogg om jula, mener du vel? Men det gjør ikke jeg. Jula er jo ferdig nå. Ut. Finito. Done with. Joda, den gikk nå fint i år også. Masse gaver og mat og slektninger og sånt. Woop-dee-doo.

Så jeg har bestemt meg for å ikke blogge om jula i det hele tatt, men heller noe annet. Da jeg traff en del søskenbarn i kveld begynte jeg og yngstejenta å tegne artige ting. Og da skjedde selvfølgelig at jeg begynner å tegne haier. Men ikke ordentlige haier. Så da begynte å tenke tilbake på da jeg ordna noen online-haier for et forum jeg henger på, og disse nye haiene var tegnet i samme ånd:


Tallhaien








Latinsk navn: Matre mhatics
Beskrivelse: Tallhaien har fått sitt navn etter markeringene og arrene den får som ligner på tellestreker og romerske tall.
Utstrekning: Skoler, høyskoler og universiteter.
Føde: Små barns kreativitet.
Mål: 145,73 cm.


Reinhaien













Latinsk navn: Heterodontus Caribou
Utstrekning: Reinhaien er en arktisk hai og finnes over eller rundt den nordlige polarsirkelen, rundt alle kontinenter.
Føde: Grønne vekster og plankton.
Forplantning: Denne haien lever i stimer og det er som regel lederoksen som får parre seg med hunnene. Hannen i denne arten er lett gjenkjennelig med sine karakteristiske horn (og blir derfor kalt okse), mens hunnen ikke har horn.
Mål: Den lengste reinhaien som er blitt fanget målte 165 cm (pr 1984).
Andre fakta: Haier er vanligvis strømlinjeformet for å skape minst mulig motstand i vannet, men denne haiens spesielle hodepryd tyder på at den har prioritert rivalisering fremfor hastighet.


Den Syvgjellede Lassohaien








Latinsk navn: Yippi kayeyis [Matre fuchus]
Beskrivelse: Denne haien er lett å kjenne igjen pga den lassolignende utveksten fra snuten. Lassohaien er tidligere kjent som Matre fuchus, men fikk nytt navn da forskerne telte gjellene dens og konkluderte med at den ikke er i familie med tallhaien (Matre mhatics) allikevel.
Utstrekning: Lassohaien er funnet langs kysten av nordlige områder i Europa og rundt USA.
Føde: Varierer fra store fugler, andre haier og småfisk. Dens unike lokkeagn er trolig brukt for å lokke til seg byttedyr og forskere har ofte observert reinhaiens håpløse kamp i det gevirene deres setter seg fast i lassohaiens lokkeagn.
Mål: Denne haien varierer fra 145 cm til 215 cm.


Lånehaien
















Latinsk navn: Lamna lånus
Utstrekning: Lånehaien er observert både i områdene rundt byer samt små tettsteder i Europa og Nord-Amerika. Det antas at den også finnes rundt Afrika og Asia, men ingen er blitt fanget der ennå.
Føde: Italiensk brød med røde og grønne saker på i tillegg til nyutdannede eks-studenter. Lånehaien er blitt observert spisende på andre haier og kan dermed regnes som kannibalistisk.
Forplantning: Forplantningsritualet er, som for mange andre haier, ukjent fordi denne haien søker seg ned til havbunnen for å parre seg. Hunkjønnene er blitt observert med arr etter bitemerker, så forskere mener at denne haiens parringsrituale ligner derfor hvithaiens (Carcharidon carcharias).
Mål: Kan bli inntil 2,1 meter lange og veie over 150 kg. Antatt levetid for disse er 67 år, men forskere har observert at den legger seg i dvale allerede i 50-års alderen.


Bolighai








Latinsk navn: Lamna husus
Utstrekning: For det meste i farvannet rundt store byer, gjerne i forfalne strøk.
Føde: Små barn til frokost, studenter til middag og pensjonister til kvelds.
Forplantning: Får ingen barn selv, men kan lære opp andre haier til å bli bolighaier. Hvordan den første bolighaien ble til er uvisst, men forskere antar at den ble til etter eksperimentering mellom lånehai (Lamna lånus), hammerhai (Sphyrna mokarran) og makrellhai (Lamna nasus).
Mål: Kan bli inntil 2 meter lange og veie opptil 120 kg. Man antar at bolighaiene blir rundt 67 år gamle.

Saabelius komponerer!

Saaben min, Saabelius, har fått navnet sitt fra programmet Sibelius, som igjen har fått navnet sitt fra den finske komponisten Jean Sibelius. På musikkstudiet jeg går på har vi i løpet av høsten stiftet et nært bekjentskap med programvaren - til de flestes store irritasjonsmoment. 

Jeg syntes det var helt greit å lære meg å bruke Sibelius, selv om det tok sin tid. Når det gjelder Saabelius har jeg hatt en like bratt læringskurve som for programmet. Det er mye man skal lære seg når man kjører en 25 år gammel Saab - for gamalsaaber er ikke som biler flest. De har personligheter og man må lære seg triksene for å være fornøyd med bilen.

Etter å ha kjørt fra Stryn til Trondheim med Saabelius (da uten navn), oppdaget jeg til min store overraskelse at bilen kunne synge! Hver gang den ble startet satte den i gang med en arie få har hørt maken til, både lave brumlelyder og høye falsettoner. Etterhvert som bilen kommer opp i 2. og 3. gir tar den pause og venter til 2. gir foran rundkjøringen før den igjen starter på arien, nå som en da capo senza rep.

Flere dager går og etterhvert har jeg, som erfaren dirigent (hø hø), funnet trikset for å slutte Saablius' fermate i det han avslutter sin arie: Hold inn clutchen og gass. VRRRRROOOOOOOMMMMMMMM! Da blir han stille igjen.

Så her om dagen hadde jeg sannelig vært og handlet litt julegodteri til mine aspiranter og like sikkert som klokka startet Saablius sin arie i det jeg kjørte ut av parkeringsplassen. Oppover en liten bakke og en venstresving. Og det er her, mine damer og herrer, at Saabelius blir kreativ.

I det bilen passerer 50 og 3. gir blir valgt, fortsetter Saabelius sin arie - denne gangen har han til og med lagt inn en lav skurring som blir sterkere jo mer gass som blir gitt. Saabelius er virkelig i toppform og i det jeg skal avslutte hans fermate ved å gasse, blir han tydeligvis så fylt av musikkens vidunder at han tar en molto crescendo og synger av sin fulle hals og avslutter med et stort BAAANNNG!!!! (klunk, klunk, klunk...)

I codaen som fulgte crescendoen legger han inn mer during og mye klang (klang, klang, klang, klang, klang osv). Slike prestasjoner skal man ikke kimse av og Saabelius blir straks ført inn i bilkomponistenes store hall: Mekonomen. Der får han kraftig applaus og folk roper "Da Capo! Da Capo!" - men til intet hell. Saabelius har blitt hes.

Fyren på Mekonomen åpner panseret og plukker ut en metalldings og ei reim. "Ja, jeg tror jeg fant problemet," sier han og ler litt. Stakkars Saabelius. Han sang så høyt at et hjul ved vannpumpa hadde falt av og reima lå og slang. Heldigvis hadde ikke reima røket, ei heller det hjulet forsvunnet på riksveiens lange noteark. Fyren skrudde fast hjulet, satt på plass reima og stramma dynamoen.

287 kr kosta det totalt å høre Saabelius i sitt kreative hjørne. Heldigvis bare 287 kr - 4 skruer og litt arbeid var alt som skulle til for å dempe komposisjonstrangen hans. Litt flaks skal man jo ha...

En unyttig blogg-oppdatering

Jaja, så var det gått nesten en måned siden sist. Jeg er fortsatt 25 år gammel og trives med det, blant annet fordi det gjør det lettere å regne ut rabatten hos Brilleland - men det har egentlig ingenting med saken å gjøre.

Saken er at jeg har gjort mye unyttig og litt nyttig i det siste. Av den nyttige sorten kan det nevnes at jeg nå har en finfin bil som jeg har kalt "Saabelius". Den er en Saab, og den er min. Yay!

Av den unyttige sorten kan det nevnes at jeg har lest samtlige striper fra en veldig morsom tegneserie (funnet av -rm. Tusen takk! OBS - den inneholder litt voksne temaer, så gjem den for barna!), jeg har spilt litt for mye The Sims 2 og litt for lite Spore. Jeg har også avsluttet mine søk hos Finn.no etter ny bil (se over), men i dag fikk jeg sannelig denne eposten allikevel:

 

Jammen er jeg glad for at de sendte meg denne utrolig smarte og opplysende eposten.

Hurra for meg!

I dag har jeg bursdag!

[sett inn hurrajubling her]

Dagen har vært helt fantastisk flott, mye takket være -rm som kom på besøk helt fra Trondheim til Levanger. *kose på snille typen sin*

I disse moderne tider er Facebook en utrolig god kanal for bursdagsønsker. Kjempemange mennesker jeg har truffet en eller annen gang ønsker meg til lykke med dagen og jeg svarer takknemmelig tilbake. Og da trykker jeg gjerne på "Wall-to-wall"-knappen.

Og det er da jeg ser det. Der står det internett-svart på internett-hvitt: Denne personen gratulerte deg med dagen i fjor, du ønsket ikke henne det samme på hennes bursdag! (fritt oversatt fra facebooksk)

Så slår den dårlige samvittigheten inn. Farsken, nå er denne personen bedre enn meg til å ta vare på sine gamle venner. Hun er rett og slett snillere enn deg, Toonoisy. Du er slem. At det går an, Toonoisy, å være så teit og slem som du er! Skamme seg, burde du. SKAMME SEG!!!!

Og i et siste forsøk på være litt hyggelig og kanskje få tilgivelse en gang svarer jeg "Tusen takk :-) Hvordan står det til med deg for tiden?" (legg merke til smileyen!) Mitt før-nyttårsforsett skal være å gratulere ALLE mine venner på facebook med dagen. Samma hva. Kanskje jeg får bedre samvittighet da?

Trådløse nettverk overalt!

Det er lite å finne på mens man sitter på toget fra Trondheim og til Levanger, det er sent om kvelden og man gidder ikke plukke opp didaktikk boka en gang til for å pugge. Og LOTR-boka mi leste jeg ut på turen til Trondheim i går.

Så hva gjør man da? Jeg plukket nå fram den bittelille Eee-en min og utforsket heller de trådløse nettverkene som dukket opp på togturen. De aller fleste nettverkene var låst, men av og til dukket det opp to-tre som var åpne og lett å bruke. Her er et utvalg av hva trøndere kaller sine trådløse nettverk:

"Jensen AirLink"
"TheShire"
"Aas1"
"default" Fant 9 med dette navnet, kun 1 var låst...
"D35Broadband" (heller ikke låst)
"AirLink_89300"
"C3P0"
"hpsetup" Fant flere sånne også (gjett om de var låst?)
"Free2Ride"
"VM"
"HjemmeNettverk"
"krakereiret"

og dagens beste:
"E du nysgjerrig?? Stikk av!!!!" (låst)

Bursdagsønsker

Jeg har bursdag snart og derfor er det kjekt at folk vet hva jeg ønsker meg.

1. Stæsj til bilen min
2. Tales of Beedle the Bard - Collector's Edition. Me wants it!
3. Keyboard med et sånt display som viser hvilke toner du trykker - og gjerne forslag til akkordnavn (hvis sånt finnes)
4. Oppskrifter for mat tilberedt i mikrobølgeovn

Men hva er egentlig bursdagsønsker? Er de en måte å fortelle verden "Hei! Jeg har ikke råd til disse tingene, men forbrukersamfunnet har fått meg til å ville ha de allikevel"?
Er de til for å vise verden hva slags person man er eller hva man har fra før (legg merke til at jeg ikke nevner håndklær, forresten)?
"Hø hø.. æ træng itj å ønsk mæ iPod eiller mobbiltellefon, førr dét har æ, skjø'!"

Er det noe vits egentlig? Å ønske seg ting? Jeg bor jo langt unna familien min, det er jo tross alt lettere å sette inn penger på konto og si "kjøp det sjæl". Kan de ikke bare gjøre det, da? Jeg ordner meg sikkert noe fint (les: sjokolade og middag) uansett...

Nei, for meg er det greia med å glede seg. Å gå i postkassa og finne en hentelapp på en pakke som var for stor for nevnte kasse, å trippe forventningsfullt i køen og prøve å se hvilken av pakkene bak disken som er til meg. Er det den store der? Den røde og avlange? Kanskje den der med bobleplast rundt? Jeg håper virkelig det ikke er den med et stort hull i hjørnet...

Det er også litt av sjarmen å gå hjem med en pakke, måtte vente til du er hjemme med å pakke den opp. Kanskje bruke den på skolen neste dag...
Imaginær person: "Ååå så fin genser du har! Er den ny?"
Toonoisy:"Å takk, jo altså jeg fikk den i bursdagsgave ..."
Imaginær person: "Å, har du hatt bursdag!? Næææææ så utrolig bra, da. Gratulerer så masse med dagen, da!"
Imaginær person nr 2: "Hei, alle sammen! Toonoisy har hatt bursdag, kom igjen så synger vi bursdagssangen!!"
Imaginær folkemasse: "Hurra for deg som fyller ditt år..." osv...

Blir litt revet med bare på tanken. En ting leder til noe annet og vips får man massevis av oppmerksomhet, som om jeg er den eneste i verden som har klart å bli født. Flinke meg.

Solbærtoddy

Solbærtoddy er kraftig undervurdert i dagens samfunn. Synes jeg.

Man er ute og går på kveldstid. Mørkt er det og kaldere blir det. Lårene fryser, fingrene fryser, nesa har en konstant bitteliten dråpe man ikke kan snufse vekk og vinden svir i øynene. 

Da er det ekstra godt å gå inn, varme vann og lage seg noe godt å drikke. Sånn som i dag:
Hatt en lang dag med skole, lekser, jobb og en til jobb. Ferdig med dagen og hjemme kl 21.15 og fryser litt i hele meg.

Enter SOLBÆRTODDY! *heltemusikk*

Jeg har bare én kjedelig type te og jeg hæres ikke kaffe så da blir det solbærtoddy (*heltemusikk*) i stedet, og mens jeg sitter her og nyter den begynner jeg å tenke på hvor god solbærtoddy (*heltemusikk*) egentlig er.

Varm solbærtoddy har sikkert de fleste av oss drukket når forkjølelsen har slitt i kroppen og halsen er sår. Dessuten smaker den deilig og gir ny energi f.eks på en rast i skiløypa. Men solbær, både bær og blader, er også blitt brukt mot andre plager. Uttrekk av solbær i brennevin er et kjent middel mot mageknip. Og solbærvin hjelper mot infeksjoner i halsen, magen og tarmen. Bærene er febernedsettende. Te av solbærblader skal være et lindrende middel mot giktplager. Uansett om disse rådene virker eller ikke, er solbær sunt og godt og fulle av C-vitaminer. (Sakset fra kokk.no)

Så der har du det. Solbærtoddy er godt for både humør og kropp. Drikk den, og lev vel :)

Edit: Thomas DJ fikk meg til å tenkte over hvilken heltemusikk jeg ville at dere skulle høre, så jeg kom frem til denne. Tekst: "solbærtoddyyyy, solbærttoooodd, solbærtoddyyyyy, solbærtod-odd-yyyyyy!"