Hurra for meg!

I dag har jeg bursdag!

[sett inn hurrajubling her]

Dagen har vært helt fantastisk flott, mye takket være -rm som kom på besøk helt fra Trondheim til Levanger. *kose på snille typen sin*

I disse moderne tider er Facebook en utrolig god kanal for bursdagsønsker. Kjempemange mennesker jeg har truffet en eller annen gang ønsker meg til lykke med dagen og jeg svarer takknemmelig tilbake. Og da trykker jeg gjerne på "Wall-to-wall"-knappen.

Og det er da jeg ser det. Der står det internett-svart på internett-hvitt: Denne personen gratulerte deg med dagen i fjor, du ønsket ikke henne det samme på hennes bursdag! (fritt oversatt fra facebooksk)

Så slår den dårlige samvittigheten inn. Farsken, nå er denne personen bedre enn meg til å ta vare på sine gamle venner. Hun er rett og slett snillere enn deg, Toonoisy. Du er slem. At det går an, Toonoisy, å være så teit og slem som du er! Skamme seg, burde du. SKAMME SEG!!!!

Og i et siste forsøk på være litt hyggelig og kanskje få tilgivelse en gang svarer jeg "Tusen takk :-) Hvordan står det til med deg for tiden?" (legg merke til smileyen!) Mitt før-nyttårsforsett skal være å gratulere ALLE mine venner på facebook med dagen. Samma hva. Kanskje jeg får bedre samvittighet da?

Trådløse nettverk overalt!

Det er lite å finne på mens man sitter på toget fra Trondheim og til Levanger, det er sent om kvelden og man gidder ikke plukke opp didaktikk boka en gang til for å pugge. Og LOTR-boka mi leste jeg ut på turen til Trondheim i går.

Så hva gjør man da? Jeg plukket nå fram den bittelille Eee-en min og utforsket heller de trådløse nettverkene som dukket opp på togturen. De aller fleste nettverkene var låst, men av og til dukket det opp to-tre som var åpne og lett å bruke. Her er et utvalg av hva trøndere kaller sine trådløse nettverk:

"Jensen AirLink"
"TheShire"
"Aas1"
"default" Fant 9 med dette navnet, kun 1 var låst...
"D35Broadband" (heller ikke låst)
"AirLink_89300"
"C3P0"
"hpsetup" Fant flere sånne også (gjett om de var låst?)
"Free2Ride"
"VM"
"HjemmeNettverk"
"krakereiret"

og dagens beste:
"E du nysgjerrig?? Stikk av!!!!" (låst)

Bursdagsønsker

Jeg har bursdag snart og derfor er det kjekt at folk vet hva jeg ønsker meg.

1. Stæsj til bilen min
2. Tales of Beedle the Bard - Collector's Edition. Me wants it!
3. Keyboard med et sånt display som viser hvilke toner du trykker - og gjerne forslag til akkordnavn (hvis sånt finnes)
4. Oppskrifter for mat tilberedt i mikrobølgeovn

Men hva er egentlig bursdagsønsker? Er de en måte å fortelle verden "Hei! Jeg har ikke råd til disse tingene, men forbrukersamfunnet har fått meg til å ville ha de allikevel"?
Er de til for å vise verden hva slags person man er eller hva man har fra før (legg merke til at jeg ikke nevner håndklær, forresten)?
"Hø hø.. æ træng itj å ønsk mæ iPod eiller mobbiltellefon, førr dét har æ, skjø'!"

Er det noe vits egentlig? Å ønske seg ting? Jeg bor jo langt unna familien min, det er jo tross alt lettere å sette inn penger på konto og si "kjøp det sjæl". Kan de ikke bare gjøre det, da? Jeg ordner meg sikkert noe fint (les: sjokolade og middag) uansett...

Nei, for meg er det greia med å glede seg. Å gå i postkassa og finne en hentelapp på en pakke som var for stor for nevnte kasse, å trippe forventningsfullt i køen og prøve å se hvilken av pakkene bak disken som er til meg. Er det den store der? Den røde og avlange? Kanskje den der med bobleplast rundt? Jeg håper virkelig det ikke er den med et stort hull i hjørnet...

Det er også litt av sjarmen å gå hjem med en pakke, måtte vente til du er hjemme med å pakke den opp. Kanskje bruke den på skolen neste dag...
Imaginær person: "Ååå så fin genser du har! Er den ny?"
Toonoisy:"Å takk, jo altså jeg fikk den i bursdagsgave ..."
Imaginær person: "Å, har du hatt bursdag!? Næææææ så utrolig bra, da. Gratulerer så masse med dagen, da!"
Imaginær person nr 2: "Hei, alle sammen! Toonoisy har hatt bursdag, kom igjen så synger vi bursdagssangen!!"
Imaginær folkemasse: "Hurra for deg som fyller ditt år..." osv...

Blir litt revet med bare på tanken. En ting leder til noe annet og vips får man massevis av oppmerksomhet, som om jeg er den eneste i verden som har klart å bli født. Flinke meg.

Solbærtoddy

Solbærtoddy er kraftig undervurdert i dagens samfunn. Synes jeg.

Man er ute og går på kveldstid. Mørkt er det og kaldere blir det. Lårene fryser, fingrene fryser, nesa har en konstant bitteliten dråpe man ikke kan snufse vekk og vinden svir i øynene. 

Da er det ekstra godt å gå inn, varme vann og lage seg noe godt å drikke. Sånn som i dag:
Hatt en lang dag med skole, lekser, jobb og en til jobb. Ferdig med dagen og hjemme kl 21.15 og fryser litt i hele meg.

Enter SOLBÆRTODDY! *heltemusikk*

Jeg har bare én kjedelig type te og jeg hæres ikke kaffe så da blir det solbærtoddy (*heltemusikk*) i stedet, og mens jeg sitter her og nyter den begynner jeg å tenke på hvor god solbærtoddy (*heltemusikk*) egentlig er.

Varm solbærtoddy har sikkert de fleste av oss drukket når forkjølelsen har slitt i kroppen og halsen er sår. Dessuten smaker den deilig og gir ny energi f.eks på en rast i skiløypa. Men solbær, både bær og blader, er også blitt brukt mot andre plager. Uttrekk av solbær i brennevin er et kjent middel mot mageknip. Og solbærvin hjelper mot infeksjoner i halsen, magen og tarmen. Bærene er febernedsettende. Te av solbærblader skal være et lindrende middel mot giktplager. Uansett om disse rådene virker eller ikke, er solbær sunt og godt og fulle av C-vitaminer. (Sakset fra kokk.no)

Så der har du det. Solbærtoddy er godt for både humør og kropp. Drikk den, og lev vel :)

Edit: Thomas DJ fikk meg til å tenkte over hvilken heltemusikk jeg ville at dere skulle høre, så jeg kom frem til denne. Tekst: "solbærtoddyyyy, solbærttoooodd, solbærtoddyyyyy, solbærtod-odd-yyyyyy!"

Jeg vil ha bilen min!

Bilen min er fortsatt på verksted, og jeg savner den innmari masse. Her følger et lite eksempel på hvor mye jeg savner bilen min akkurat nå:

Mandag:
Startet i ny jobb som instruktør et sted det verken går buss eller tog. En ivrig korpsforelder henter meg og kjører meg tilbake. Litt pinlig.
Kunne ha rukket en øvelse med symfoniorkesteret dersom jeg hadde hatt bil til å kjøre dit. Er for lang oppoverbakke til å sykle i mørket.

Tirsdag:
Har én time med 3 kornettister kl 17 i Levanger, og én time med kornettister kl 19 i Verdal. Denne uka ble de to timene utsatt/avlyst pga en jobb i Vikhammer 17-19. Billettpris til Vikhammer: 81 kr for student, én vei. Må vente en halvtime på toget, men får allikevel ikke tid til å småprate med folk i et korps jeg har spilt i før. Sitter et kvarter og fryser på perrongen.

Onsdag:
Har én time med 3 kornettister i Verdal kl 19. Billettpris: 30 kr for student, én vei. Rekker akkurat ikke toget tilbake igjen og må vente en time på neste.
Kunne ha rukket øvelse med storbandet dersom jeg hadde hatt bil til å kjøre dit. Er for lang oppoverbakke og bortoverbakke til å sykle i mørket. Ville kommet fram svett og halvdau ti minutter før øvelsen er ferdig.

Torsdag:
Har praksis i Steinkjer. Får heldigvis sitte på med praksislærer kl 7 (!!!!!!!!) om morran, men må ta toget tilbake selv. Da går togturen direkte til Vikhammer for der er det et korps som venter på meg. Billettpris: 119 kr for student, én vei. 81 kr tilbake igjen

Fredag:
Har praksis i Steinkjer. Samme som dagen før, må til Vikhammer i dag også for å øve med korpset. 119 kr, ca 30 kr for å ta toget til Trondheim.

Lørdag:
Oppmøte på Vikhammer kl 08.50. Ingen tog matcher, må overnatte hos typen. (JIPPI!!!)
Ferdig for dagen ca 20.30, ingen tog matcher: må overnatte hos typen (JIPPI!)

Søndag:
Skulle helst vært på en konsert i Levanger siden jeg dropper en viktig konsert på torsdag til fordel for korpset. Ender nok opp med at jeg overnatter hos typen (JIPPI!!!!)...

---

Som du sikkert har skjønt hadde det vært litt deilig å ikke måtte sitte og vente på toget hele tiden, det hadde jeg sikkert kunne spart flere timer på om dagen. Jeg vil ha bilen min og jeg vil ha den nå.

Klageposten, over og ut.

Fra barnemunn...

6-7 åring: "Duu..? Atte æ fekk ondt i fingeren..." *vise fram fingeren* "...og under fot'n..." *vise fram foten* "...når vi dainsa i sta."
Toonoisy: "Å? Trampa dæm på deg?"
6-7 åring: "mmm..." *på nippet til å gråte*
Toonoisy: "Åja, ja det skjer av og te. Så gjør det litt ondt også går det over etter nån menutt."
6-7 åring: *nikke forståelsesfullt, ta litt på foten sin igjen og ikke spørre mer om det*

Vi er midt i øvinga og øver til ei forestilling som er om en uke. Den ene av trommis-aspirantene kommer bort til meg mens jeg står og plasserer de andre aspirantene riktig. Temaet for forestillingen er "Jorden rundt på 20 min" og sangen vi nettopp holdt på med var "Klabb og Babb" (Eller "Gammel Jägermarsj" om du vil). Trommis-aspiranten er rundt 9-10 år.
Trommis: "Du? Æ lure på en ting..."
Toonoisy: "Jaha...?" *ane at nå kommer det noe verdt å huske*
Trommis: "Du.. atte.. øhm... atte... når e den dær stjærnedagen?"
Toonoisy: "...?"
Trommis: "Den der dagen vi får stjærna?"
Toonoisy: "Åja! Den Stjerne- og Medaljefesten e ikkje før i januar eller februar, den."
Trommis: "Menneh... atte... korr mang stjærna får æ da? Førr æ har jo spælt i ett år! I et og et hallt!"
Toonoisy: "Ja da får du to stjerner, for at du e 2.års-aspirant."
Trommis: *se litt forvirra ut*
Toonoisy: "Altså, du skal ha to stjerna tel sammen: ett for kvært år."
Trommis: "Åja..." *sluntre tilbake til tromma*
(Akkurat denne trommisen har for vane å tenke på veldig mye annet enn det vi holder på med og man skal være forberedt på å svare på alt mulig rart når han kommer frem...)

7-8 åring: "Duu Toonoisy? Æ har spest fesk te midda i dag, æ."
Toonoisy: "Å? Var det godt?"
7-8 åring: "mhm!" *gå et annet sted*

Det er ufattelig artig å være den aspirantene/barna absolutt skal fortelle ting til. Noen dager får jeg hele historien om da hunden ødela genseren, da mamma kom for sent til noe, hvor de var på tur med skolen i dag eller hva de skal gjøre i helga. Jeg har begynt å skjønne at bare jeg nevner et hvilket som helst ord, kommer det minst 4 assosiasjoner fra barna.

Effekten er også bemerkelsesverdig stor når det serveres frukt i pausen på øvelsen. Alle hiver seg over bananene, eplene og pærene – men appelsinene ligger alltid igjen til sist. Så i dag gikk jeg bort til fruktfatet og sa "Åh! Appelsiner? Det er jo kjempegodt!" og spiste en mens jeg mumlet godlyder. Og jaggu skjer det ikke: 5-7 aspiranter forter seg å ta appelsinbåter og smiler lurt til meg. Nå spiser vi like gode ting, vi....

Praksis på en ungdomsskole

Foran eleven står det et trommesett. Basstromma skal si bom, bom, bom, bom. Skarptromma skal si klakk, klakk, klakk, klakk. Og tilsammen skal det bli bom klakk, bom klakk, bom klakk, bom klakk. Den delen er lett, synes eleven, og hiver seg utpå i høyt tempo. Rytmen går og det høres ut som en ordentlig rocke-rytme.

Så er det Hi-haten sin tur. Den skal si tysjte tysjte, tysjte tysjte, tysjte tysjte, tysjte tysjte. Og den skal gå samtidig som bass- og skarptromma. "Det går ikke!" sier eleven. "Joda, snart så" sier jeg.

Eleven prøver og møter latter. Han ler med og prøver igjen. Det hørtes ikke helt ut som det skal gjøre, men han gir ikke opp med det første. De andre sitter rundt og ser på, og skjuler usikkerheten sin ved å le av han som er i ilden.

"Ta det rolig," sier jeg. "Start med hi-haten og basstromma". Eleven prøver, sakte først. Han får til og er overrasket over at høyrearmen og høyrefoten kan samarbeide så bra. Han våger seg til et nervøst smil. "Så slenger du på skarptromma." Han snubler først og har lyst til å gi stikkene videre til nestemann, men går med på å prøve en gang til.

Han starter med den trygge basstromma og legger på hi-haten etter noen slag. Han gliser litt, men gliset går straks over i konsentrasjon for nå er det skarptromma og venstrearmen som gjelder. Plutselig kommer et slag, og et til. Og enda et. Så er han i gang; han groover.

Bomsjte klakksjte, bomsjte klakksjte, bomsjte klakksjte, bomsjte klakksjte.

De andre har sluttet å smile, og sitter og måper over klassekameratens skillz på trommesettet.
"Flott!" sier jeg. Applaus fra de andre elevene og en tydelig stolt 14-åring setter seg tilbake langs veggen.

"Neste!"