Langt, langt og lengre enn langt

Dette blogginnlegget ble skrevet fredag kveld, 07.08.09.
Dagen i dag har vært lang og jeg har reist Norge rundt nesten for å signere en kontrakt. Jeg startet i natt kl 1 med nattbussen fra Rena og til Trondheim. Det gikk så vidt an å sove på bussen, og jeg fikk det sånn ca til men jeg husker at jeg våknet hele tiden og så på klokka bare for å konstatere at jeg ikke var fremme ennå.

Kl 06.30 var bussen fremme i Trondheim og jeg fant en annen buss til å ta meg med hjem. Vel hjemme var det å skru på den stasjonære maskinen og skrive melding til RM om at jeg var kommet trygt frem. Jeg fikk også chattet en del med søsteren min, som tilfeldigvis ble kidnappet til sitt utdrikkingslag i dag. Artig.

Kl 11 dro jeg avgårde til skolen jeg skal jobbe på neste uke for å signere kontrakten, og etter mye om og men fant jeg da fram via en alternativ gåtur jeg ikke mente å ta. På skolen viste det seg at kontrakten? Jo den hadde de sendt i posten – men jeg som har vært på sommerjobb i Rena har jo ikke sett den og all posten blir levert torsdag neste uke. Jaja... Jeg fikk da signere taushetserklæring og gitt fra meg mine personlige data.

Kl 12.50 kom bussen fra skolen og til byen igjen (gjett om jeg savna Saabelius i dag, da!!) og jeg var fremme der ca 13.25 og da rakk jeg fint å kjøpe meg litt å drikke før toget til Hamar gikk kl 14.05.

14.05: toget dro, jeg satt på og sovnet etter å skrevet noen dikt jeg tenkte å sende til jaqo. Kanskje han kan lage sang? Jeg sov nesten hele veien og våknet brått av at beina mine datt ned fra stolen foran meg, hvorpå jeg smilte dumt til han militærfyren og gikk og kjøpte meg sjokolade. Den resterende timen gikk med til å spille dataspill og spise nevnte godteri. Nam.

19.30: Hamar!!! Her ble det togbytte og siden jeg ikke tåler melk så godt – men måtte spise melkesjokolade, ble det en cola på meg mens jeg ventet på toget til Rena. I mellomtiden ringer jeg RM som er på vei til nettopp Hamar med et annet tog. Han skal nemlig til Loen i natt og feire onkelen sin, så han dro videre med sitt tog kl 20.08.

20.15: tut tuuuuuut: toget går og jeg spiller mer på datamaskinen. Ved siden av meg kommer det etterhvert to feststemte karer på 60+ som var tydlig beruset og snakkesalig. De snakket seg i mellom og begynte etterhvert å snakke med meg også. Trivelige karer men litt vanskelig å oppfatte hva de sa pga utydelig uttalelse og togbråk.

21.05 endelig fremme og klar til å kjøre Saabelius fra togstasjonen og til hoppfeltet igjen for å ta oppgjøret i kassa. Der var jeg ferdig kl 23, så var nok å gjøre. Det ringte også en hyggelig person som skada seg stygt på klatring og lurte på om det var lurt for ham å hoppe fallskjerm. Han var også koselig å prate med.

00.30: Endelig natta! En kjapp pizza fra ovnen og en aldri så liten sløverunde foran TVn på hytta så var jeg klar for å sove. Det var jammen godt.

Toonoisy presents the short story "Her world"

Her world

"Who's there?" She looked up and squinted at the empty doorway. Had she really heard that noise, that soft cough, or had she imagined that too? Her eyes relaxes a bit more and examines the air between her and the open door: Nothing is out of place nor to be heard. It must've been in her head – again. She closes her eyes and lets her imagination drift, not admitting she was a tad disappointed.

Behind her eyelids she returns to her world, a world where the rules are her own and noone questions her decisions. She looks across the imaginary room and sees a man with short hair and a sweet smile looking at her expentantly. He is wearing suit pants, a shirt with rolled up sleeves and a tie which has been loosened and swings effortlessly as he walks with ease up to her.

Hi there, she says as he approaches her chair.

Well hello there, ma'am, he answers as he grabs her hand and kisses it softly. Fancy meeting you here.

A faint smile crosses her lips as she lets him graciously help her out of the chair and the room changes to a ballroom.

Would you like to dance? he whispers.

Always, she whispers back.

As the room fills with faceless people in gowns and tuxes, she opens her eyes into real life and glances to the still empty doorway. She finds another pillow to support her back, dims the light and checks that all the curtains are covering the windows before turning on some soft music and returning to her leather couch. She sits down, puts her feet up and places a blanket over her to keep her warm and re-enters the ballroom and her imaginary date.

You look beautiful tonight, my dear, he whispers. As you always do.

She smiles in return. I've missed you.

He places his hand around her waist and draws her closer. I've missed you too.

Bryllup, gaver, fallskjermer og jobb

Beklager at jeg er treig, det har vært veldig mye å gjøre og konsentrere seg om de siste månedene. Vi starter med bryllupet så får vi se hvor langt dette innlegget blir.

Bryllupet var fantastisk og jeg takker alle ALLE som var med og hjalp til, særlig svigermor, svigerfar og mamma som alle har bidratt mye i kulissene og gjorde at dagen gikk fantastisk bra! Bilder kommer etterhvert, vi har nettopp mottatt DVDen fra fotografen og siden vi er på sommerjobb fra 7.30-22.30 er det knapp med tid til å legge de ut.

Vi fikk kjempemange gaver og skal sende ut takkekort i løpet av august/september. Det blir såpass sent fordi vi ikke er hjemme i Trondheim før da og RM kommer ikke hjem for i slutten av september.

Ellers så jobber vi begge på Rikssenteret for Fallskjerm som befinner seg på Østra Æra, utenfor Rena. RM er hoppfeltleder og passer på at alle hopperne hopper trygt og er han som har ansvaret for organiseringa skulle det skje noe. Og han gjør en god jobb. Jeg jobber i resepsjonen og trives veldig godt på bakken, hvor jeg får møte mange mennesker og hunder og har kontroll på hvem som kjøper hva osv.

Til høsten skal jeg jobbe som lærer på en skole utenfor Trondheim og RM håper på å få i boks en utmerket jobb et annet sted. Vi vurderer også å flytte nærmere Malvik, så hvis noen har noen tips til 3-roms som er ledig tar vi gjerne i mot de tipsene!

Det er alt jeg rekker å skrive denne gangen. Jeg hadde et langt innlegg ferdig skrevet et sted, men jeg har ikke tilgang til internett der jeg har lagt fila så det må vente til en annen gang. Stay tuned og igjen beklager jeg at jeg har vært ufattelig treg til å blogge. Skamme meg.

Bryllup!!

Først vil jeg bare beklage at det går så lang tid mellom blogginnleggene. Kan ikke love noe, men håper jeg blir mer aktiv etterhvert. Jeg og -rm har iallefall bestemt at vi skal legge ut info om det nært forestående bryllupet her.

- Bryllupet er som kjent 4.juli kl 13. -

Nå har vi satt opp komplett gjesteliste som kan fås på epost dersom man spør pent :)

Vi har også snekret sammen en ønskeliste, men vi ber om forståelse for at vi fortsatt bor i en 35kvm stor 2-roms og har dermed ikke så utrolig mye plass til overs.

ØNSKELISTE:

• Sponsing av bryllupstur
  

• Bestikk og biffbestikk
• Jägermeisterglass og Baileysglass med logo

• Moccamaster (høy) og matchende:
  
• Dobbelt vaffeljern
• Vannkoker
• Brødrister
• Blender

• Ryggsekk til Toonoisy: Bergans Helium 55 Lady (blå)
• Exped downmat 7 (liggeunderlag)
  
• Tur-GPS fra Garmin

Håper dette hjelper folk å finne på gaver.
Med vennlig hilsen
-RM og Toonoisy

Internet is scary, dude!

Oki, Toonoisy sitter oppe og ser videoer på youtube og i-am-bored.com. Det er mange å se og lite å gjøre ellers, og da leser jeg kommentarene også. I kveld fant jeg denne kommentaren:

"That guy just really needed to die. People like him are so drating stupid they don't even deserve to be breathing the same air as me."

Hva er det med folk som gjør at de tenker slikt? Videoen er om en fyr som drikker for fort og svimer av gang på gang, en video som postes for å vise folk hva som skjer hvis du drikker øl for mye og for fort. Her kommer en 13-17 år gammel gutt og sier en ukjent fyr ikke "fortjener å puste samme luft" som han!?

Han er riktignok fra Vest-Usa, men allikevel. Hva er det som skjer der borte som oppfostrer barn på denne måten?

Slike kommentarer er dessverre ikke unike, de kommer stadig vekk. Jeg tror det starta med Darwin Awards - premie til den som dør på dummeste måte (Survival of the fittest) og dermed gjør menneskeheten en stor tjeneste ved å ikke bringe sine gener videre. En morbid sans for humor, altså. Men måtte det gå så langt?

Jeg lurer på om sånne som den nevnte brukeren sier sånt til daglig? Er det slikt mordere er lagd av?

Dobbeltsidig, dobbeltsidig teip teip...

Saabelius har kjørt 2127 km i påska. Fra fredag i Levanger, via Trondheim, Oslo, Ski, Osensjøen, Trysilfjellet, Engerdal, Stryn, Loen, Faleide og tilbake til Trondheim og Levanger igjen. Og dette på halvannen uke...

Han har virkelig fått kjørt seg, altså. Peser på, med gassen i bånn og komponisttrangen herlig fraværende - for det meste av tiden.

Som du sikkert har skjønt er det bittelittegranne kjedelig å kjøre såpass mange kilometre og dermed ble det til at Toonoisy tok fram kameraet og tok bilder.

Det er også verdt å nevne at Saabelius nå har passert sine første 160 000 km. Det skjedde mellom Hamar og Stryn et sted. Vi måtte jo selvfølgelig ta et jubileumsbilde!

Resten av bildene fra turen kan du finne på Saabelius sin nye facebook-konto. Søk etter Saabelius Saab, så finner du ham :)

Contemplating in English

The funniest thing about this sentence is by the time you realize it doesn't say anything, it's too late for you to stop reading it, sucker!

So I'm sitting here, bored beyong all recognition and surfin' the web. I've blogged TWO entries in Norwegian and I feel my multi lingual bone quivering, begging to be used. So here ya go: a blog in a language I don't normally speak. Just to brag, that is.

So my assignment in school nowadays is to either choose a poem (they've listed two) or make one myself. So here goes, a poem brought to you by Toonoisy:

Spiders
The creepiest of creepy,
the nastiest of nasty.
They creep in your bed,
they land on your head.

You don't want them there,
and not in your hair!
Not on your shoulders,
jumping from boulders.

They plot in the night,
to give you a fright.
They land on your face
with way too much grace.

The spiders are here,
kindling your fear!
The eight legged freaks
gives me the creeps.

They do you no harm,
but still lack the charm.
I think you can tell:
I HATE THEM LIKE HELL!!!

Oh, and did I mention it? 'tis the season of the spiders here in Norway now. I see them everywhere, and I bet they all creep down to watch me sleep, plotting new schemes on how to catch me by surprise or run after me the next day. I bet they are, the evil EVIL spiders....

Gjessene flyr - ballene ruller

Her om dagen så jeg opp på himmelen og så en del gjess som fløy. De prøvde å snike seg forbi uten å lage lyd, men jeg så de nok. Kanskje de så meg også?

Jeg satt iallefall der og så på de, selv om jeg skulle sett på bakken - eller banen som det heller heter. For jeg var på fotballkamp, nemlig! Og jeg blir mer og mer overbevist om at jeg bringer ulykke over laget jeg ville vinne - de tapte nemlig denne gangen også.

Det er helt sikkert min feil, jeg innrømmer det. Opp med hånda "I did it, my bad!" og deretter gå og legge seg i skam. Forrige gang jeg så de spille var på Lerkendal, og da tapte de med tre mål. Denne gangen bare med to og på Ullevaal stadion - på hjemmebane! Huff...

Nei, jeg tror ikke jeg skal våge meg å se mer på de kampene, og iallefall ikke fra tribunen. Kanskje hvis jeg våger meg til å følge med på dagbladet eller vg.no, der de har sånne skriftlige oppdateringer fra kampen - kanskje jeg ikke gjør laget uheldig da?

Men...

En annen gang jeg så fotballkamp (Norge mot Tyskland) så vant jo Norge! Så jeg kan da ikke bringe så mye ulykke..? Hva synes du?

Saabelius i farta!

Du har vel kanskje sett, en beige gammelsaab

og møtt Toonoisy med sitt store glis?

Men ingen bil, e som Saabelius

Han like fart og bromme som en stoooorm

Sjåføren, ho heite Much Too Noisy

og har en bil som e i kjæmpeform!

Hannes navn e Saabelius

og kjøre på vei og gate.

Han e beige og fin og tre meter lang!

Men det rare med han, e at han kan lage

Han kan kom-ponér og tralle en sang

Trallala la lala la

La la lala la

(...)

(Melodi: Pelle Politibil: http://www.youtube.com/watch?v=v4pSs370lsM)

Ja, som du sikkert har skjønt har Saabelius vært ute og kjørt denne påska. Toonoisy og -rm har kjørt helt fra Trondheim og til Oslo på lørdag og tror du ikke Saabelius var innmari snill? Han drakk pent, tissa ikke på seg, spiste heller ikke så mange insekter og var generelt trivelig å ha med å gjøre.

Joda, da vi i bilen syntes det var litt for lite lyd og ikke orket synge flere ganger på On the road again eller E6, satte likesågodt Saabelius i gang å nynne på en ny komposisjon. Denne gangen tok han i bruk nye instrumenter: during mellom etuiet rundt speedometeret og dashbordet, samtidig som vi fikk variasjoner over ulyder fra hanskerommet. Det var absolutt underholdningspotensiale i denne nye kreativiteten, men vi endte opp med å finne fram -rms laptop og heller spille Øystein Sunde-sanger. Mye artigere!

Og nei: Saabelius har ikke radio.

Søvnløs i Trondheim

Det er natt og Toonoisy ligger i senga under ei megasvær dobbeldyne og oppå et elektrisk varmeteppe. Hun fryser ikke, men hun hoster. Det svir og klør i halsen, noe udefinerbart sitter fast midt i lungene og kommer aldri opp - men vil heller ikke sette seg ned og slappe av.

Jeg tror jeg har blitt syk i kroppen.

Så etter å ha ligget og vridd meg, hostet, harket og snytt nesa i 2 timer fant jeg ut at dette går ikke i lengden og det er kjedelig. Kjedelig, sier jeg: kjedelig. Og er det noe Toonoisy hater, så er det å kjede seg.

Så hva gjør man når man kjeder seg og ikke får sove? Andre finner kanskje en bok, tar seg en kopp te eller skrur på TVn. Jeg skrur heller på laptopen (Eeeven) og spiller Frozen Bubble til jeg ikke gidder mer. Så sjekker man epost og facebook og i-am-bored.com. Så er det youtube og Least I Could Do.

Tiden går, hostinga blir ikke bedre og trøttheta tar ikke krampetak ennå. Det er på tide å følge sine egne råd og lage seg solbærtoddy, men her er ingen vannkoker så kjelen blir fylt med vann og plata slått på. Fantastisk hvor tregt ting går kl 4 om natta...

På NRK har de sport jukebox hvor de viser noen som løper. (S)N(o)RK2 viser lokale nyheter fra hele landet (jeg fant Nordland sine nyheter), og NRK3 har Svisj med sanger man har hørt før... Eller vent litt, en rar video også... Sært. Fikk ikke med meg hvem som sang og hva, men fyren gikk rundt i lyseblå kinafrakk og hadde malt på seg en hvit skurkemaske rundt øynene *grøss*

Nå er toddyen ferdig og da skal man nynne på heltemusikken dens: "solbærtoddyyyy, solbærttoooodd, solbærtoddyyyyy, solbærtod-odd-yyyyyy!"

God natt! :)

Edit: tror sannelig jeg tar meg en til kopp solbærtoddy gitt!

Saabelius komponerer - akt II

Den siste uka har Toonoisy hatt et heller anstrengt forhold til Saabelius. Han er riktignok oppkalt etter en komponist, men må han komponere så mye? Og akkurat denne uka? Forrige gang Saabelius var i det kreative hjørnet, var det flaks som gjorde at verkstedet bare var noen hundre meter unna. Denne gangen hadde verken Toonoisy eller Saabelius flaksen på sin side.

Det er tydelig at Saabelius liker lange oppvarmingsøkter, så han lekte litt med inspirasjonen allerede forrige uke ved å legge inn diverse lyse toner hver gang han startet opp. I kjent stil foretrekker han å synge i 1. og 2.gir, men tar kunstpause i 3. og 4.gir. Det nye denne gangen, for alle vet jo at store komponister varierer musikken sin, var at han hadde lagt til en during like bak rattet som forplantet seg gjennom hele bilen og gav sjåføren en skikkelig surround-følelse.

Jaja, sukker Toonoisy og kjører videre. Men så på mandag får Saabelius nok. Han er nok sliten denne karen, etter å ha blitt kjørt langt langt og lengre enn langt (til/fra Selbustrand) og da Toonoisy endelig skal ta med Saabelius hjem etter en liten pause på to timer, legger han armene i kors og skyter ut furteleppa: "æ vil itj'!! "

Toonoisy prøver en gang til, men denne gangen starter ikke lysene en gang. "Bjoommm," sier han - istedet for den vanlige "Vrr, vrr, vrr, vrrrrroooommmmmmm!!!!" Noen salige nordnorske gloser og en hjelpsom mann med utrolige dytte-egenskaper senere er Saabelius i gang igjen, denne gangen på vei for å hente noen noter Toonoisy trenger. Uten å tenke seg om, lar Toonoisy Saabelius få hvile litt (han var jo sliten, stakkar) mens hun går inn et lite minutt. Da hun kommer tilbake har Saabelius nok en gang armene i kors og blånekter å starte.

Denne gangen er det så absolutt ikke en blid Toonoisy som lirker fra seg noen sinnaord, noen fortvilaord, noen urettferdigeord og flere sinnaord. En halvtime senere har hun ringt alle hun kan komme på (mamma, søster og svigerfar) og får nok en gang hjelp av mannfolk til å overtale Saabelius.

- Det er forresten utrolig flaut å være jente med bilproblemer. Man kjenner alle disse vitsene om kjærringkjørere flyte stille gjennom lufta, alle blikk og undertrykte knis blir til nok en historie å fortelle de barske mannevennene etterpå. "haha.. og hu kunne ikke en gang starte bilen!! hahahahaha" -

De neste to timene av denne mandagskvelden går med på å kjøre rundt til bensinstasjonene i nærheten og trygle om hjelp. Men så bor jo Toonoisy i Nord-Trøndelag hvor Mekonomen er overalt, så dermed har ikke bensinstasjonene batterier eller kunnskaper til å skifte det - for folk drar jo på Mekonomen allikevel... Og vet du hva? Mekonomen stenger kl 16.

Neste dag har undertegnede alliert seg med en nabo om starthjelp kl 7 om morran, men da har plutselig Saabelius tenkt seg om og bestemt seg for å fungere!? Og det gjør han sannelig helt til kvelden kommer og han har stått i ro en knapp time mens Toonoisy underviser. Også denne gangen må startkablene til og jeg rekker akkurat å parkere bilen og løpe til toget for å rekke jobb nr 2 i lottobygda Verdal.

Så har vi kommet til onsdagen, Saabelius' mest kreative dag. Ikke vil han starte om morran (og tuuusen takk til snill nabo!!!) og da han har kjørt helt fint i ca 45 min bestemmer han seg for å hoste og harke og lugge og sparke. Dermed bærer det rett til nærmeste Mekonomen og jeg må vente 10 min til de åpner. I mens blir medstudentene jeg er på prosjekt med, søster, svigerfar og mamma ringt opp av en heller stresset og fortvilet Toonoisy.

Her er den morgenens ringeliste:
7.49 - Student 1 (han som kan være vikar for meg)
7.51 - Student 2 ( hun som jeg trodde kanskje hadde bil, men som var rett ved siden av hun som hadde bil og dermed kunne jeg bli hentet)
7.53 - Søster
8.13 - Skolen jeg skulle vært på, men de har ikke kontortid før 8.30
8.24 - Student 3 (hun som skulle hente meg, snillingen)
8.34 - Skolen igjen, får kontakt og klaget min nød.
8.37 - Svigerfar, den store bileksperten.
9.16 - Søster
9.26 - Mamma

Etter nesten en time med venting og ergelse blir jeg henta av Student 3 som er kjempesnill og forståelsesfull. Dagen blir gjort unna og Saabelius er ferdig på verkstedet. Denne gangen kostet komposisjonen hans over 1700kr...

The CASHual Show

"Hello, I'm not Johnny Cash!"

Slik åpner mr. Not Johnny Cash showet og publikum har omtrent to timer med Johnny Cash-sanger foran seg, og det slår an hver gang!

I natt var jeg med The CASHual Tennessee Studs på konsert og spilte tre sanger sammen med de på trompeten min: "Ghost Riders", "Ring of Fire" og en nylaget swingversjon av "Walk the Line", som mr. Not Johnny Cash har ordna.
Det var heftig kult! Vi var i Stjørdal på et utested som heter Banken Bar, og der var det skikkelig stemning etterhvert. Bandet startet rundt midnatt og holdt på til kl 2, og Banken var full hele tiden. I følge vaktene var det 220 mennesker der, og alle digga musikken som ble spilt.

Slike konserter gir så absolutt mersmak og jeg anbefaler alle til å komme på neste oppdrag som er 15. og 16.mai - og da med enda en kjent personlighet tilstede!

Studsene er også på youtube: http://www.youtube.com/user/toroluf
Jeg er med i bokse-videoen, helt i bakgrunnen.

Studieturen

Ja, da har Toonoisy kommet tilbake fra studietur i København, Danmark. Der har hun lært mye om musikkutdanninger i Danmark og opplevd utrolig mye bra (og litt ikke-fullt-så-bra musikk) musikk. Som korpsnerd må jeg si det var skuffende få korps ute og marsjerte på kveldstid, og enda færre trompetister på de stedene jeg hørte på live-musikk. Jaja, man kan jo ikke få alt heller da...

Dette er et ganske langt blogginnlegg, så du kan jo velge om du skal lese hele. Kort fortalt hadde jeg det utrolig gøy, vi fikk opplevd mye og knyttet klassen mer sammen sosialt. I tillegg fikk jeg se på Tower of Power (se lengre ned) og det var sykt heftig. Anbefales!

I løpet av uken besøkte vi Rytmisk Musikkonservatorium og det var en kort, men god opplevelse. Det startet med en kort forelesning om hva de egentlig holder på med, hvor vanskelig det er å komme inn (160 søkere og 30 plasser...), hvilke 13 evner de ser på under prøvespillet og hvor utrolig bra utdanninga er. Rundturen etterpå gav meg litt bakoversveis... De har virkelig tenkt gjennom hvordan de har satt opp ting. Som f.eks. at ingen trommesett har pedaler eller cymbaler, disse må man gå til resepsjonen og hente – noe som gjør at ikke hvem som helst kan spille, man må ha peiling på hva man driver med. For de av dere som ikke vet det er "rytmisk musikk" betegnelsen på musikk som ikke er klassisk, iallefall i Danmark. Så det gikk mest i jazz og blues og sånt, men også rock :-)

Vi besøkte også Sankt Annæ Gymnasium, som er en barne-, ungdom- og videregående skole for elever som er gode til å synge. Hvert år får kulturskolene rundt om i Danmark/København beskjed om å sende de 2 beste sangerne deres til prøvespill (ca 3.klasse), slik at alle som kommer inn på St.Annæs er gode til å synge allerede fra de er 9 år gamle. Skolen er som en vanlig skole med samme pensum som alle andre skoler, men de fokuserer altså mye på musikkteori, hørelære, sang og kor, på bekostning av f.eks. sløyd. Da vi var på besøk fikk vi høre pike-koret og være med på en hørelære-time. Steike, de ungene var gode!! Er litt rart at 30 unger 9-11 år gamle er bedre enn meg i hørelære og intervaller, jeg som er korpsnerd og greier... Jaja. Hatten av til de!

Videre dro vi på operaprøve hvor en italiensk bass-sanger gav meg hakeslepp. Fyttigrisen han var god! Andrea ett-eller-annet het han (ikke Botticelli). Apropos italienere: så fikk et par i klassen god kontakt med noen slike på en pub. Jeg fikk snakka litt med de også og klarte å begrense meg fra å bruke ord som allegro, pizzicato, andante og fortissimo.... Okei, da. Jeg fikk forklart at å rope "Mere, mere!" til han som spilte betydde det samme som å rope "Da Capo, da Capo!"... 

Onsdag kveld, den med italienerne, var forøvrig turens sosiale høydepunkt. Da kom vi mannsterke inn på en tom pub med live musikk: en stakkars fyr med gitar som spilte for de to damene bak baren. Men da vi kom inn ble det stemning med en gang! Vi sang med, lo av vitsene hans og la igjen ganske mange DKK i baren. Etter ei stund kom det folk forbi som så den gode stemninga og kom inn de også. Gitaristen ble kjempehappy og spilte sanger han visste vi kunne og lot oss synge med. Etter omtrent runde 2 i bardisken ble vi så revet med at vi danset og da skal jeg si det kom inn folk fra gata!

Det er altså 20 jenter og 5 gutter i klassen vår, alle i sin beste alder (19 til ca 30), og da vi jentene slo oss løs kom det minst 20 mannfolk valsende inn med glis om munnen. Noen av jentene ble bydd opp, noen fikk lapper med epost og nr, mens andre ordna seg date til neste kveld. En vellykket aften, altså! Gitaristen og damene bak baren ble i betraktelig bedre humør utover kvelden og han spilte en halvtime over tida bare fordi vi var der og trakk opp stemninga. Kul fyr han der :)

Det dukka forresten en fyr opp med logoen til pokerstars.com der. En amerikaner ved navn Joe, som skulle spille poker i helga. Han og kompisen var skikkelig koselige og begeistret over alle damene som danset så de ble en stund og prata med oss. Er det noen av dere (som har lest så langt) som vet hvem dette er? Er han kjendis? Rik? Kul? Tøff? Rik? Skriv litt i kommentar-feltet, jeg ble ganske nysgjerrig!

Torsdagen dro vi til en Rytmisk Daghøjskole, hvor det undervises i rytmisk musikk for ungdommer. Noen benytter skolen til å øve til opptaksprøven i Rytmisk Musikkonservatorium, mens andre bruker den på samme måte som vi i Norge har kulturskole: stilig sted å lære et instrument, å danse osv. Han fyren vi hadde der, Martin, var utrolig god og vi fikk lært kule rytmer og spilte på diverse congas, baljer, kubjeller og ristedingser. Artig artig.

Så kom turens høydepunkt: Konsert med Tower of Power (ToP).

Jeg og tre gutter hadde kjøpt billetter og dro med drosje til Amager Bio. Gutta ville egentlig ikke dra så tidlig, men jeg fikk de nå med meg og vi var på plass 40 min før dørene åpnet kl 19. Allerede da var det kø og vi ble mer og mer gira jo flere folk som stilte seg bak oss. Vel inne fant vi oss plasser helt framme ved scenen og det pøste på med mennesker bak oss. Gutta gliste, jeg gliste og det var tydelig at det ikke var så ille å stå helt foran allikevel. Klokka ble 20 og det var veldig mange mennesker der (noen sa 1200, men det er jeg ikke så sikker på). På høyttaleren ble det spilt ToP og hver gang en sang var ferdig brast publikum ut i jubel og applaus i påvente av at selve bandet skulle komme på scenen. Omtrent 20.30 kom de endelig inn og publikum gikk bananas. Makan til lyd fra dansker skal du lete lenge etter.

Konserten var utrolig bra, musikken helt konge og I'm still diggin' on James Brown!! I og med at vi stod helt framme, ble det til at Toonoisy forvandlet seg til en av de som holder opp hånda når vokalisten går forbi og sannelig fikk jeg ikke holdt ham i hånda et par ganger også! Utrolig stilig! Nei, dere skulle vært der alle sammen. Det var så utrolig fett!!! :-D Etter konserten stod jeg og hylte som alle andre og tror du ikke jeg fikk settlista (lista over sangene) til han som spilte keyboard!? Toonoisy ble dermed enda mer happy. Settlista ble selvfølgelig signert av 3-4 i bandet og den skal rammes inn og gis til en person jeg savnet på konserten: kjær'stn' min <3

Alt etter konserten ble på en måte en liten nedtur, så det ble en kort kveld ute (bare til ca 1) og vips var vi på flyet tilbake til Norge igjen, litt fattigere enn da vi dro...
Oppsummering: Utrolig bra tur, godstemning hver kveld og en fantastisk konsert med Tower of Power på torsdag. 

Kjær dings har kult navn

Saabelius, Trond-Viggo, Itchy, Scratchy, Saabastian (Basse) og Eeeven har noe i felles. De eies av meg, og jeg har gitt de kule navn.

For det er litt stilig å gi navn til tingene sine, de blir litt mer personlig synes jeg. For dere som er uinnvidde i mine navnestrategier skal jeg her gi en liste over tingene mine som jeg har satt navn på - og hvorfor.

Eeeven
Eeeven er min søte, lille Asus Eee 901. Den er liten og det lå i korta at navnet måtte inneholde tre e-er på rad. Jeg vurderte Eeeve (som i den hvite roboten fra Wall-e, uttales Iv) og tilmed Steeeve (uttales Stiv), men det blir så rart å gå rundt og snakke om den lille, hvite Stiv (eller Iv) som jeg gleder meg til å komme hjem og knote med. Litt mer barnevennlig å kalle den Eeeven, egentlig.

Scratchy
Dette er trompeten min, en Yamaha YTR 6335, som jeg kjøpte i 1999 like før jeg starta på videregående. Den sommeren (eller var det sommeren etter?) marsjerte jeg på 17.mai og bærte den slik man skal bære trompeter i det korpset: i venstre hånd, tett inntil uniformsjakka. På slutten av dagen oppdaget jeg at akkurat den siden av jakka var jo stappfull av medaljer, så da ble Scratchy meget ripete. Navnet ble en naturlig del av utseende hans etterhvert, for å si det mildt.

Itchy
Itchy er lillebroren til Scratchy, nemlig piccolo-trompeten min. Den er av typen Selmer og det er alt jeg vet om det, fire ventiler har den også... Jeg kjøpte Itchy av trompetlæreren jeg hadde på videregående og siden har jeg klødd i fingrene etter å få spille på den, dermed navnet Itchy.

Saabelius
Saabelius er navnet jeg bruker mest for tiden av de jeg hittil har nevnt. Det er nemlig navnet på Saaben min, en Saab 99 GL fra 1983 - beige. Det er den kuleste bilen jeg vet om og har en fantastisk personlighet. Man må bli kjent med Saabelius før man kan sitte på. Saabelius er oppkalt etter noteprogrammet Sibelius som igjen er oppkalt etter en finsk komponist med samme navn. Navnet satt sammen av ei venninne som satt på like etter at jeg hadde kjøpt den. (Se også tidligere innlegg om Saabelius)

Saabastian
Dette er den faste følgesvennen til Saabelius, nemlig en pute i form av en pepperkakemann som jeg kaller Basse når jeg har det travelt. Basse er en god støtte å ha (særlig bak ryggen) når jeg kjører rundt med Saabelius og en god kamerat å prate med. Basse hjelper meg også å nå helt ned til pedalene, siden jeg er noe man kan kalle vertikalt utfordret. Enkelte biler passer bare ikke for folk under 163 cm, og dermed er Basse kjekk å ha når jeg føler jeg kommer til kort...

Trond-Viggo Torgersen-Sten
Han er brun, han er lodden, han har en knapp til nese, brune øyner og bitteliten hale. Trond-Viggo er bamsen jeg har hatt siden jeg var bortimot 3 år gammel og sikre kilder (mamma og pappa) vil ha det til at han er oppkalt etter et visst barneombud på 80-tallet. Kan ikke skjønne hvorfor de tror sånt...
Det artigste med Trond-Viggo er at dersom man trykker nesa skikkelig hardt inn i ansiktet hans, ser han ut som en ugle - noe som etterhvert har gjort at nesen hans er ganske slitt. Trond-Viggo kan lees med, holdes, koses, gråtes med og kastes i veggen - alt uten å klage. Den perfekte bamsen, altså!!

Og nå, kjære lesere, har jeg en utfordring til dere:
Skriv kommentar om noe dere har gitt navn til (eller latt være å gi navn til). Jeg er iallefall grundig nysgjerrig på hvor mange som leser bloggen min, så for å stilne denne nysgjerrigheten ber jeg på mine virtuelle knær om at dere kommenterer. Treffer jeg deg utenom bloggen (altså live), skal du sannelig få en klem også!!

Hilsen Toonoisy :-)

Stop nagging, Toonoisy!

As you should be aware of by now, this is yet another blog entry in English. And you know what this means, don't you? I still haven't figured out how to fix my tiny Eee so that it actually functions as a Norwegian PC, not an American one. Grrr...

I have returned home from Tenerife, safe and sound (and disappointingly white), and I feel I owe to my growing audience to update you poor sods, who weren't in Tenerife, how it turned out.

Day 4 (cont.)
Checked my email
Discover that Jeff Dunham is coming to Norway this Easter :D
Order a very, VERY nice edition of Beedle the Bard from Amazon
Dinner
Read in a book
First glass of beer outside that had a handle on it!

Day 5
Breakfast
Go to a market and buy cool, overpriced stuff
Make arrangements for a trip under the sea
Lunch
More homework
Read more in a book
Dinner
See a really creepy and horrible clown/mime
Second compliment
First bananasplit (yummy)
Watch my sister being scared half to death by an electric puppy, and subsequently have a laughing fit
Have two Guinness at an Irish pub

Day 6
Bully my sister by impersonating scary battery operated toy dogs
Breakfast
Bully my sister
Go in a yellow submarine and see fish, stingrays and energetic divers - but no sharks :-(
Lunch
More bullying
More reading/sleeping/homework
Still more bullying
Dinner
Successfully annoy my sister (mowahahahaaaa)

Day 7
Breakfast
Lunch
Dinner
(not a very exciting day)

Day 8
Breakfast
Airport
Lunch
Airplane
In-flight movie
Airplane-dinner
Airplane-toilet
In-flight movie No.2
Gardermoen airport
Taxfree-shopping galore
Night train to Trondheim
-rm (yeay!)

In short, a very relaxing and fun holiday in the middle of school term. It's funny how a week in Tenerife may seem like a month, whereas two days back in school feel like two weeks of hard work....

Pictures will be available on Facebook as soon as PC-ingly possible.

Sluta tjata nu, Toonoisy!

Heisann hoppsann. Nå befinner jeg meg på en svensk internettcafè på Tenerife hvor de tre siste bokstavene i alfabetet ser slik ut: äöå. Så de bokstavene bruker jeg nå. Artig det der med å ha forskjellige tastaturer :)

Dette er da altså en aldri så liten oppdatering av hva dagene på Tenerife har bydd på, jeg har nemlig laget meg en liste og her fölger de artigste punktene:

Dag 1:
- Flyplass
- Fly
- Flymat
- Flydo
- Ny flyplass
- Hotell
- Förste alkoholenhet
- Förste shopping

Dag 2:
- Frokost
- Lunsj
- Andre shopping
- Middag
- Förste möte med reiseselskapet
- Spiste is. Nam.

Dag 3:
- Förste solsengdag
- Förste dypp i vann
- Lunsj
- Årets förste utepils :D
- Förste kompliment fra fremmed mann
- Middag (på en veldig god indisk restaurant. Namme!)

Dag 4:
- Frokost
- Lunsj
- Förste dag på stranda (aka. Strandlövedagen)
- Gjöre lekser (fliiinke Toonoisy!)
- Förste internettcafè

.. og det er det jeg har gjort hittil, summert opp i praktisk format.

Videre så kan fölgende sitater nevnes:
Toonoisys bestemor: Er ikke sånne Bayran-briller gode, da?
Toonoisy: Joda, Rayban så!

Toonoisys mamma: En sånn der auberginer... (om en mann)
Toonoisy: Aboriginal fra Australia, kanskje?

Toonoisys söster, The Lady: Jeg tror jeg blir brun på magen. That is good.
*löfter solbrillene og ser ned en gang til* -Never mind!

---

Og forresten, nå har den der Special Edition Super Fantastic Utrolig Megakule versjonen av Beedle The Bard blitt tilgjengelig på Amazon igjen, og GJETT hvem som allerede har bestilt den! :D Yeay!

2009's first blog-entry

First off, let me explain why this is in English. It has nothing to do with the fact that I'm trying to impress everyone and will try a different language each week, oh no, not at all... In fact, I'm not intentionally trying to impress anyone, it's just that some friend of mine updated my firefox on my extremely cute and nice Eee-laptop and accidentally changed my keyboard from Norwegian to English. Therefore, I don't have the last three letters of the Norwegian alphabet available anymore... even though they still are clearly printed on my keyboard and the configuration of the machine still thinks I have a Norwegian keyboard. "Oh well," thought I. "I might as well make the best of it and write in English, if not for anything else than the practice it gives me."

So, to bring you all up to date: I'm writing this on my Eee and I'm currently visiting my other friend, Anderz, 's cabin close to the border of Sweden. And yes: we have been over the border to buy ehm... soda! and *cough* potato chips. Yes, potato chips. Yep. And we have internet.

And this, ladies and gentlemen, is the first blog of the New Year. YEAY!

So, to start off I'll just mention that I've had an extremely good start in the new year and am very, VERY, exited to continue my study to be a music teacher. I think I have the best class everr, they're so cool and funny and social! And this week we have been practicing and perfoming a self-composed skit - all thoroughly without the interruptions of teachers :-)

We have been playing a mixture between Swedish Danceband and Reggae, and it works! It works so well, it's scary - really scary. I've been struggling to fall asleep lately because when all is silent except the wall-mounted clock's tick-tack, tick-tack, the songs haunt me and I start signing inside my head. And then I start giggling. And then I remember the character Olle-Bosse's struggle to impress the "lead-singer" Kikki-Lotta as she falls helplessly in love with Jamaican Bobb. And then the laughing fit is a fact, and I can't stop laughing. And when I do, the music creeps back in my head and I'm back to where I started. DAMN YOU CATCHY SONG!!!

Oh, and I have been skiing this weekend: in Are (pronounced ore-eh) in Sweden, also known as the Swedish Alps. And that was really sweet, not just because we eventually had a cloud-free day, but also because we went swimming afterwards. AND had some ice cream. AND hot chocolate. And when we got back at the cabin, we saw the coolest film I've seen this year: "Deathproof" - directed by Quentin Tarantino. And that name should ring a bell. If it doesn't, please find Thomas DJ and ask him to hit you. In other words: a really great day!

Still not laughing? Try this link, it might help.