søndag 15. februar 2009

Kjær dings har kult navn

Saabelius, Trond-Viggo, Itchy, Scratchy, Saabastian (Basse) og Eeeven har noe i felles. De eies av meg, og jeg har gitt de kule navn.

For det er litt stilig å gi navn til tingene sine, de blir litt mer personlig synes jeg. For dere som er uinnvidde i mine navnestrategier skal jeg her gi en liste over tingene mine som jeg har satt navn på - og hvorfor.

Eeeven
Eeeven er min søte, lille Asus Eee 901. Den er liten og det lå i korta at navnet måtte inneholde tre e-er på rad. Jeg vurderte Eeeve (som i den hvite roboten fra Wall-e, uttales Iv) og tilmed Steeeve (uttales Stiv), men det blir så rart å gå rundt og snakke om den lille, hvite Stiv (eller Iv) som jeg gleder meg til å komme hjem og knote med. Litt mer barnevennlig å kalle den Eeeven, egentlig.

Scratchy
Dette er trompeten min, en Yamaha YTR 6335, som jeg kjøpte i 1999 like før jeg starta på videregående. Den sommeren (eller var det sommeren etter?) marsjerte jeg på 17.mai og bærte den slik man skal bære trompeter i det korpset: i venstre hånd, tett inntil uniformsjakka. På slutten av dagen oppdaget jeg at akkurat den siden av jakka var jo stappfull av medaljer, så da ble Scratchy meget ripete. Navnet ble en naturlig del av utseende hans etterhvert, for å si det mildt.

Itchy
Itchy er lillebroren til Scratchy, nemlig piccolo-trompeten min. Den er av typen Selmer og det er alt jeg vet om det, fire ventiler har den også... Jeg kjøpte Itchy av trompetlæreren jeg hadde på videregående og siden har jeg klødd i fingrene etter å få spille på den, dermed navnet Itchy.

Saabelius
Saabelius er navnet jeg bruker mest for tiden av de jeg hittil har nevnt. Det er nemlig navnet på Saaben min, en Saab 99 GL fra 1983 - beige. Det er den kuleste bilen jeg vet om og har en fantastisk personlighet. Man må bli kjent med Saabelius før man kan sitte på. Saabelius er oppkalt etter noteprogrammet Sibelius som igjen er oppkalt etter en finsk komponist med samme navn. Navnet satt sammen av ei venninne som satt på like etter at jeg hadde kjøpt den. (Se også tidligere innlegg om Saabelius)

Saabastian
Dette er den faste følgesvennen til Saabelius, nemlig en pute i form av en pepperkakemann som jeg kaller Basse når jeg har det travelt. Basse er en god støtte å ha (særlig bak ryggen) når jeg kjører rundt med Saabelius og en god kamerat å prate med. Basse hjelper meg også å nå helt ned til pedalene, siden jeg er noe man kan kalle vertikalt utfordret. Enkelte biler passer bare ikke for folk under 163 cm, og dermed er Basse kjekk å ha når jeg føler jeg kommer til kort...

Trond-Viggo Torgersen-Sten
Han er brun, han er lodden, han har en knapp til nese, brune øyner og bitteliten hale. Trond-Viggo er bamsen jeg har hatt siden jeg var bortimot 3 år gammel og sikre kilder (mamma og pappa) vil ha det til at han er oppkalt etter et visst barneombud på 80-tallet. Kan ikke skjønne hvorfor de tror sånt...
Det artigste med Trond-Viggo er at dersom man trykker nesa skikkelig hardt inn i ansiktet hans, ser han ut som en ugle - noe som etterhvert har gjort at nesen hans er ganske slitt. Trond-Viggo kan lees med, holdes, koses, gråtes med og kastes i veggen - alt uten å klage. Den perfekte bamsen, altså!!

Og nå, kjære lesere, har jeg en utfordring til dere:
Skriv kommentar om noe dere har gitt navn til (eller latt være å gi navn til). Jeg er iallefall grundig nysgjerrig på hvor mange som leser bloggen min, så for å stilne denne nysgjerrigheten ber jeg på mine virtuelle knær om at dere kommenterer. Treffer jeg deg utenom bloggen (altså live), skal du sannelig få en klem også!!

Hilsen Toonoisy :-)

4 kommentarer:

Anonym sa...

Alltid morsomt å lese bloggen din, toonoisy!:-)

Jeg har ikke mange ting som har et navn, først og fremst bare de gamle kosedyrene mine. Jeg hadde f.eks. to dukker som het Thomas (etter min beste venn i barnehage) og Kerstin (etter søskenbarnet mitt), og så har jeg en stor bamse (vi snakker om ca. 1,20 m høy!) som heter Willi etter min gammel religionslærer. Ikke at jeg noensinne har hatt ønsker å dele senga med ham, men han hadde akkurat samme kroppsformen... (Det var moren min som forøvrig fant på navnet.:-)

Med meg har jeg nå bare Quietscheentchen, en gul plastand. Den har akkurat samme navnet som Ernies i Sesamstasjonen og lager også samme lyden!
Og så har jeg Muckel Schlappohr som er en kanin. (Er på en måte litt mer kanin- enn bamsemenneske.)

Bratsjen min låner jeg bare fra orkesteret, så jeg følte ikke at jeg har lov å gi den et navn... hmmm... kanskje jeg burde endre den oppfatningen?

Bærbaren min heter Calevala. Den er oppkallt etter den finske Kalevala (Hva er det med Finland???), men skrives med C for å gjøre den litt mer personlig.:-)

Anonym sa...

Heia Lena!:)

Jeg hadde en gang for lenge, lenge siden dukke jeg kalte Titta Bombom.. Den (hun) var alltid med meg samme hva, i godt selskap med den andre dukken Audun (dette var selvfølgelig også en hun-dukke). Nå for tida har jeg ikke så veldig mange ting med egne navn, muligens av den grunn at enkelte synes det er festlig å tiltale meg som Titta Bombom:)

Men Saaben går overaskende nok ofte under navnet Snabben..

Keep bloggin'!

Unknown sa...

Hehe, har ikke like mange ting med like gode navn ihvertfall...
De jeg har er:
Putte: scooteren min. Oppkalt etter den klassiske lyden fra mest tidligere tiders scootere/knallerter: Puttputtputtputtputt...

Heinrich: bilen vår, en Audi. Vi fant ut at den tyske bilen måtte få et tysk navn, og iom vi kjøpte den rett etter Fritzl-saken ifjor vår, så var vi ikke helt komfortable med Fritz...

Kommer ikke på noen flere akkurat nå, selv om jeg mistenker dem for å eksistere...

Anonym sa...

Hei :) Du må huske blogge om TOP konserten :D

Jeg er så dårlig på navn, så hvis jeg har gitt neon av tingene mine navn så må jeg ha glemt dem. Men kjært barn har mange navn, spesielt biler.

Supern/Sjokoladebilen: en sjokoladebrun Saab 96 med god smell i potta som er utstyrt med en 1.7 l motor. På emblemet bak står det Super, og den ble ofte brukt til å kjøre i butikken. Altså, super'n.

Busen: en i utgangspunktet grønn Saab 96? med god smell i potta sto lenge ute på gården. Den ble lysere grønn på toppen enn lenger ned på siden, og var så-som-så inni.

Minouche: en koksgrå Saab 900 Turbo som hadde samme farge som kattene i en barnebok. På den tiden bodde vi i Belgia, og etter det jeg husker så heter kattunge på fransk nettop minouche.

Jippen: Toyota Landcruiser av typen høy, kort og spretten. Den første personbilen jeg kjørte, fikk navnet da den ligner (mest i bruksområde, men også i kjøreegenskaper) en Jeep fra krigsfilmer

Snuppi: en i utgangspunktet rustrød volvo som ble spiker ganske tidlig i min hukommelse. Det er faktisk det eneste jeg husker fra Snuppi, og det var veldig trist. Ja, også hadde den en Snuppi hengende i speilet.