Solbærtoddy

Solbærtoddy er kraftig undervurdert i dagens samfunn. Synes jeg.

Man er ute og går på kveldstid. Mørkt er det og kaldere blir det. Lårene fryser, fingrene fryser, nesa har en konstant bitteliten dråpe man ikke kan snufse vekk og vinden svir i øynene. 

Da er det ekstra godt å gå inn, varme vann og lage seg noe godt å drikke. Sånn som i dag:
Hatt en lang dag med skole, lekser, jobb og en til jobb. Ferdig med dagen og hjemme kl 21.15 og fryser litt i hele meg.

Enter SOLBÆRTODDY! *heltemusikk*

Jeg har bare én kjedelig type te og jeg hæres ikke kaffe så da blir det solbærtoddy (*heltemusikk*) i stedet, og mens jeg sitter her og nyter den begynner jeg å tenke på hvor god solbærtoddy (*heltemusikk*) egentlig er.

Varm solbærtoddy har sikkert de fleste av oss drukket når forkjølelsen har slitt i kroppen og halsen er sår. Dessuten smaker den deilig og gir ny energi f.eks på en rast i skiløypa. Men solbær, både bær og blader, er også blitt brukt mot andre plager. Uttrekk av solbær i brennevin er et kjent middel mot mageknip. Og solbærvin hjelper mot infeksjoner i halsen, magen og tarmen. Bærene er febernedsettende. Te av solbærblader skal være et lindrende middel mot giktplager. Uansett om disse rådene virker eller ikke, er solbær sunt og godt og fulle av C-vitaminer. (Sakset fra kokk.no)

Så der har du det. Solbærtoddy er godt for både humør og kropp. Drikk den, og lev vel :)

Edit: Thomas DJ fikk meg til å tenkte over hvilken heltemusikk jeg ville at dere skulle høre, så jeg kom frem til denne. Tekst: "solbærtoddyyyy, solbærttoooodd, solbærtoddyyyyy, solbærtod-odd-yyyyyy!"

Jeg vil ha bilen min!

Bilen min er fortsatt på verksted, og jeg savner den innmari masse. Her følger et lite eksempel på hvor mye jeg savner bilen min akkurat nå:

Mandag:
Startet i ny jobb som instruktør et sted det verken går buss eller tog. En ivrig korpsforelder henter meg og kjører meg tilbake. Litt pinlig.
Kunne ha rukket en øvelse med symfoniorkesteret dersom jeg hadde hatt bil til å kjøre dit. Er for lang oppoverbakke til å sykle i mørket.

Tirsdag:
Har én time med 3 kornettister kl 17 i Levanger, og én time med kornettister kl 19 i Verdal. Denne uka ble de to timene utsatt/avlyst pga en jobb i Vikhammer 17-19. Billettpris til Vikhammer: 81 kr for student, én vei. Må vente en halvtime på toget, men får allikevel ikke tid til å småprate med folk i et korps jeg har spilt i før. Sitter et kvarter og fryser på perrongen.

Onsdag:
Har én time med 3 kornettister i Verdal kl 19. Billettpris: 30 kr for student, én vei. Rekker akkurat ikke toget tilbake igjen og må vente en time på neste.
Kunne ha rukket øvelse med storbandet dersom jeg hadde hatt bil til å kjøre dit. Er for lang oppoverbakke og bortoverbakke til å sykle i mørket. Ville kommet fram svett og halvdau ti minutter før øvelsen er ferdig.

Torsdag:
Har praksis i Steinkjer. Får heldigvis sitte på med praksislærer kl 7 (!!!!!!!!) om morran, men må ta toget tilbake selv. Da går togturen direkte til Vikhammer for der er det et korps som venter på meg. Billettpris: 119 kr for student, én vei. 81 kr tilbake igjen

Fredag:
Har praksis i Steinkjer. Samme som dagen før, må til Vikhammer i dag også for å øve med korpset. 119 kr, ca 30 kr for å ta toget til Trondheim.

Lørdag:
Oppmøte på Vikhammer kl 08.50. Ingen tog matcher, må overnatte hos typen. (JIPPI!!!)
Ferdig for dagen ca 20.30, ingen tog matcher: må overnatte hos typen (JIPPI!)

Søndag:
Skulle helst vært på en konsert i Levanger siden jeg dropper en viktig konsert på torsdag til fordel for korpset. Ender nok opp med at jeg overnatter hos typen (JIPPI!!!!)...

---

Som du sikkert har skjønt hadde det vært litt deilig å ikke måtte sitte og vente på toget hele tiden, det hadde jeg sikkert kunne spart flere timer på om dagen. Jeg vil ha bilen min og jeg vil ha den nå.

Klageposten, over og ut.

Fra barnemunn...

6-7 åring: "Duu..? Atte æ fekk ondt i fingeren..." *vise fram fingeren* "...og under fot'n..." *vise fram foten* "...når vi dainsa i sta."
Toonoisy: "Å? Trampa dæm på deg?"
6-7 åring: "mmm..." *på nippet til å gråte*
Toonoisy: "Åja, ja det skjer av og te. Så gjør det litt ondt også går det over etter nån menutt."
6-7 åring: *nikke forståelsesfullt, ta litt på foten sin igjen og ikke spørre mer om det*

Vi er midt i øvinga og øver til ei forestilling som er om en uke. Den ene av trommis-aspirantene kommer bort til meg mens jeg står og plasserer de andre aspirantene riktig. Temaet for forestillingen er "Jorden rundt på 20 min" og sangen vi nettopp holdt på med var "Klabb og Babb" (Eller "Gammel Jägermarsj" om du vil). Trommis-aspiranten er rundt 9-10 år.
Trommis: "Du? Æ lure på en ting..."
Toonoisy: "Jaha...?" *ane at nå kommer det noe verdt å huske*
Trommis: "Du.. atte.. øhm... atte... når e den dær stjærnedagen?"
Toonoisy: "...?"
Trommis: "Den der dagen vi får stjærna?"
Toonoisy: "Åja! Den Stjerne- og Medaljefesten e ikkje før i januar eller februar, den."
Trommis: "Menneh... atte... korr mang stjærna får æ da? Førr æ har jo spælt i ett år! I et og et hallt!"
Toonoisy: "Ja da får du to stjerner, for at du e 2.års-aspirant."
Trommis: *se litt forvirra ut*
Toonoisy: "Altså, du skal ha to stjerna tel sammen: ett for kvært år."
Trommis: "Åja..." *sluntre tilbake til tromma*
(Akkurat denne trommisen har for vane å tenke på veldig mye annet enn det vi holder på med og man skal være forberedt på å svare på alt mulig rart når han kommer frem...)

7-8 åring: "Duu Toonoisy? Æ har spest fesk te midda i dag, æ."
Toonoisy: "Å? Var det godt?"
7-8 åring: "mhm!" *gå et annet sted*

Det er ufattelig artig å være den aspirantene/barna absolutt skal fortelle ting til. Noen dager får jeg hele historien om da hunden ødela genseren, da mamma kom for sent til noe, hvor de var på tur med skolen i dag eller hva de skal gjøre i helga. Jeg har begynt å skjønne at bare jeg nevner et hvilket som helst ord, kommer det minst 4 assosiasjoner fra barna.

Effekten er også bemerkelsesverdig stor når det serveres frukt i pausen på øvelsen. Alle hiver seg over bananene, eplene og pærene – men appelsinene ligger alltid igjen til sist. Så i dag gikk jeg bort til fruktfatet og sa "Åh! Appelsiner? Det er jo kjempegodt!" og spiste en mens jeg mumlet godlyder. Og jaggu skjer det ikke: 5-7 aspiranter forter seg å ta appelsinbåter og smiler lurt til meg. Nå spiser vi like gode ting, vi....

Praksis på en ungdomsskole

Foran eleven står det et trommesett. Basstromma skal si bom, bom, bom, bom. Skarptromma skal si klakk, klakk, klakk, klakk. Og tilsammen skal det bli bom klakk, bom klakk, bom klakk, bom klakk. Den delen er lett, synes eleven, og hiver seg utpå i høyt tempo. Rytmen går og det høres ut som en ordentlig rocke-rytme.

Så er det Hi-haten sin tur. Den skal si tysjte tysjte, tysjte tysjte, tysjte tysjte, tysjte tysjte. Og den skal gå samtidig som bass- og skarptromma. "Det går ikke!" sier eleven. "Joda, snart så" sier jeg.

Eleven prøver og møter latter. Han ler med og prøver igjen. Det hørtes ikke helt ut som det skal gjøre, men han gir ikke opp med det første. De andre sitter rundt og ser på, og skjuler usikkerheten sin ved å le av han som er i ilden.

"Ta det rolig," sier jeg. "Start med hi-haten og basstromma". Eleven prøver, sakte først. Han får til og er overrasket over at høyrearmen og høyrefoten kan samarbeide så bra. Han våger seg til et nervøst smil. "Så slenger du på skarptromma." Han snubler først og har lyst til å gi stikkene videre til nestemann, men går med på å prøve en gang til.

Han starter med den trygge basstromma og legger på hi-haten etter noen slag. Han gliser litt, men gliset går straks over i konsentrasjon for nå er det skarptromma og venstrearmen som gjelder. Plutselig kommer et slag, og et til. Og enda et. Så er han i gang; han groover.

Bomsjte klakksjte, bomsjte klakksjte, bomsjte klakksjte, bomsjte klakksjte.

De andre har sluttet å smile, og sitter og måper over klassekameratens skillz på trommesettet.
"Flott!" sier jeg. Applaus fra de andre elevene og en tydelig stolt 14-åring setter seg tilbake langs veggen.

"Neste!"

En voksen Toonoisy

I dag ble Toonoisy voksen.

Er ikke helt sikker på hvordan det skjedde, men det kan ha sammenheng med at hun betalte to forsikringer, overførte penger for å gjøre det og planla når regningene skulle gå ut av konto.

Så spiste hun litt godteri for å føle seg mindre voksen...

Jeg har det travelt, travelt, kjempedempe travelt!

Ja, nå har det jaggu gått lang tid siden siste blogginnlegg. Så her kommer det bloggens lengste innlegg og det starter med årets refreng:

Jeg har det travelt, travelt, kjempedempetravelt!
Ikke har jeg tid til ditt, ikke har jeg tid til datt.
Travelt, travelt, kjempetravelt!

Anywho... jeg har det altså ganske så travelt med studier og alt det sosiale det medbringer (pub, lesegrupper, oppgaver osv). I tillegg har jeg tre jobber og det går et rykte om at jeg kanskje får en fjerde jobb i løpet av noen uker – alle som instruktør i et eller annet skolekorps, det være seg aspirantinstruktør eller messinginstruktør.

Dette betyr at jeg dessverre har noen onsdager og helger ledig, så der har jeg jammen klart å presse inn et storband, et symfoniorkester og et musikkorps jeg ikke klarer bestemme meg for hva heter. 

Helgene blir borte til seminarer for korpsene (og ja: jeg er innleid instruktør til et seminar med et femte korps), samtidig som storbandet, orkesteret og musikkorpset har konserter helst på lørdager og søndager.
Så syng med: 

Jeg har det travelt, travelt, kjempedempetravelt!
Ikke har jeg tid til ditt, ikke har jeg tid til datt.
Travelt, travelt, kjempetravelt!

Om bare en uke har jeg iallefall en løsning på det å ha det travelt med å rekke toget: jeg får nemlig endelig tilgang til bilen jeg kjøpte for et par helger siden. Bilen er kjekk å ha når jeg skal frakte meg selv fra Levanger til Verdal på en time for å ha undervisning (og akkurat IKKE rekke toget tilbake til Levanger når jeg er ferdig), eller når jeg skal til Vikhammer og må ta toget kl 15 og kommer tilbake kl 22.35... Eller når jeg skal i praksis i Steinkjer. Eller når jeg skal til Trondheim til kiropraktoren. Eller når jeg skal spille med et symfoniorkester/storband langt utenfor Levanger og jeg må sitte på med en fyr jeg knapt nok kjenner. Eller når jeg skal spille i et musikkorps jeg ikke husker navnet på (også langt utenfor Levanger) fordi de mangler trompetister. Kanskje jeg skal spille i storbandet der også? Eller når jeg skal spille med det bandet jeg av og til spiller med....

Også synger vi:

Jeg har det travelt, travelt, kjempedempetravelt!
Ikke har jeg tid til ditt, ikke har jeg tid til datt.
Travelt, travelt, kjempetravelt!

Men Toonoisy er ikke ferdig der, for hun har jo den superfantastiske typen sin å tenke på, han som hun skal gifte seg med i sommer (jippi). Da må Toonoisy til Trondheim og besøke ham litt, pleie forholdet og ha det generelt digg. Så må Toonoisy tenke på mamman sin og resten av familien som holder til i Oslo, så dit må også turen gå av og til. Men når blir det tid til det, da?

Jeg har det travelt, travelt, kjempedempetravelt!
Ikke har jeg tid til ditt, ikke har jeg tid til datt.
Travelt, travelt, kjempetravelt!

Bryllup, ja. Det skal jo planlegges. Har hørt det er stress, håper det ikke er det. For de som er spesielt interesserte regner vi med å ha planlagt alt ferdig til nyttårsaften. Da skal de endelige invitasjonene gå ut, og alle får vite hvilket hotell de bør satse på og slikt. Kanskje det blir blogget om det også?