Glattkjøring!

Har du tatt lappen så vet du hvor gøy glattkjøring er.

Kjørelærer: Ja, no ska du kjør i trædve og bremse. Æ ska skru av ABS'n førr dæ.
Jeg: Jaha... Ska eg svinge?
Kjørelærer: Nei, du ska skli.
Jeg: Jaha, ja. Åokydåoky.

- Jeg kjører, bremser, snurrer og stopper litt sånn sidelengs -

Jeg: WIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIaahahahahahahahahahahaha.

- Neste runde -
Kjørelærer: Ja, opp i førti. Samme greia.
Jeg: *knis* åki...

- Jeg kjører, bremser, snurrer og stopper litt sånn sidelengs -

Jeg: Å fyttikattaaahahahahahahahahaha.... haaa...hahaha.... *knise*

- Neste runde -
Kjørelærer: Fæmti. Kjør på.
Jeg: *griper fatt i rattet og gasser på*

- Jeg kjører, bremser, snurrer og stopper litt mer sånn sidelengs -

Jeg: ååååfyyyyyyfaaaaaaaaaaaeeeeennnnnnnn ehehehehehehahahahaihihihi ...oioioi. Kult.
Kjørelærer: Va det arti'?
Jeg: Hihi.. ja, faen så arti'!

- Neste runde -
Kjørelærer: No ska vi opp i sæksti og da må vi ta litt sats. *rygger bilen litt lenger bak*
Kjørelærer: Ja? Opp i fart me dæ!
Jeg: *gasser, kløtsjer og girer som faen for å komme opp i 60*

- Jeg kjører, bremser, snurrer og stopper litt ekstremt sånn sidelengs, nesten 360-

Jeg: Ææææææææææææææoioioioioi      å dæven.
Kjørelærer: Fortsatt arti'?
Jeg: Ja, litt...

Og det var egentlig sånn glattkjøringen var: mange utfordringer og enorme latterkuler etterpå. Jeg "drepte" ca 14 Blåmenn, to "vogntog" og et par Blåbarn og det var veldig gøy å ha mer kontroll enn han 21-åringen jeg delte lærer med...

PS: Det anbefales å varme opp med Trackmania Nations og å være sta som en dachs på at rattet skal den veien du vil.

The amazing Lissi!

Roser er røde, fioler er blå
Lissi bryr seg ikke, for hun ser bare det grå.

Dette er Lissi. På bildet er hun ca 13 år gammel og fortsatt sprek. Hun er en gammeldachs og verdens desidert artigste og rareste hund. For tiden bor hun hos mamma og hjelper henne med å gå turer og komme seg opp om morran, noe som er ganske greit for det er slitsomt å være syk.

Lissi er ca en meter lang og når hun står på bakbeina rekker hun nesten helt opp til hånda mi med snuten. Evig valp, altså. Også elsker hun å leke med ting som slutter med -ball: tennisball, snøball, fotball, "flaskeball" osv. Kan det kastes og får det plass i munnen, da er det veldig gøy. Om vinteren pleier grantrærne på hytta å kaste snøballer til henne, hun blir alltid litt furt når de hele tiden bommer...

Hun er en hund med et langt liv bak seg: kreft, ryggproblemer, grå stær, bitt av andre hunder, mild seperasjonsangst, eventyrlysten og har hatt sine runder med dårlig mage. Hun har altså hatt alle familiesykdommene så langt. Og hun er virkelig en del av familien for meg. Jeg kaller henne av og til min slags lillesøster fordi jeg er så innmari glad i henne og personligheten hennes. Hvem andre kan komme unna med å sovne i skittentøyskurven og våkne for å se på meg med et blikk som best kan beskrives som "Hva? JEG har da ikke gjort noe, har jeg?" 

Nå vet du hvem Lissi er: den beste hunden noensinne.

Så typisk, så typisk!

Jeg er jo glad i korps, samtidig som jeg er glad i å se på elever som utfolder seg på en scene. Så i dag kom jeg over et aldri så lite dilemma: forestillingen til elevene jeg har hatt i praksis startet kl 18 og korpset kl 19. Hva skulle jeg velge?

Så jeg var meeeeget klok og valgte å gå på forestillingen og heller kommer for sent til korpset. Smart, vettu.
Forestillingen (Grease, forresten. Veldig bra!) var over kl 19.05 og siden toget til korpset gikk kl 18.56, hvilket betyr at det er en time til neste tog går - det burde gå fint, ikke sant?

Så jeg tar med meg sykkelen og tutler opp bakken og ned bakken - bare for å bruke tid til neste tog går. Ankommer togstasjonen kl 19.48 og sjekker rutetabellen.

"Toget går 17:56, 18:56 og 20:56" - står det (fritt oversatt fra tabellsk)
Men ikke 19.56. Faen.

Så jeg lar sykkelen stå og går til nærmeste bussholdeplass. Kanskje jeg rekker bussen som går til korpset kl 20.15 fra byen? JA - DET var lurt.
Bussen til byen kommer ca tidsnok, har meeeeeeeeeget god tid - med det resultat at jeg går glipp av den bussen også.

Skjebnen ville visst ikke at jeg skulle på korps i dag.

Enden på visa er at jeg kom hjem 21.15. Altså så brukte jeg over to timer på å ikke rekke korpset...

Jeg føler meg smart!

Sjekk ut listen 50 ting en kvinne bør vite!

Jeg kan alt unntatt det der med å tyvkoble en bil, fylle ut det amerikanske skatteskjemaet og skifte olje og sånt på en bil.

Også har typen min bursdag i dag.
Jippi for han!

ingenting

Hva har jeg skrevet i dag?

- ingenting.

Hva har jeg gjort av skolearbeid i dag?

- ingenting.

Hva har jeg planlagt å gjøre i dag?

- tusen ting.

Hva har jeg å si til mitt forsvar?

- ingenting.

Men jeg har iallefall
fått lekt meg litt
med bloggen
min

Englevakt eller heftige reflekser?

Jeg er ikke helt sikker på hva, men noe er det med han der typen min. Han må være delvis apekatt, sprettball og Anton eller et eller annet i den duren.
Til vanlig driver han med aktiviteter som klatring, fallskjerm, halvprofft alpin-kjøring, ekstremsykling og alle sånne ting man aldri tror bare én fyr kan gjøre.

I fjor falt han 8 meter ned en klatrevegg uten en skramme.
Noen år tidligere tryna han som bare juling, blødde som fafo fra knust leppe og tenner, men kjørte selv til legen - helt rolig.
Og i dag ble han påkjørt bakfra.

Alvorlig, spør du? HAH, sier jeg.
Han er jo ApekattSprettballAnton-mannen! I reneste Chuck Norris/Jean-Claude van Damme/Karate Girl -stil merker han bilen bak leggen, spretter opp, snur seg rundt, lander på panseret med låret og hofta, ser kjærringkjøreren i øya og hopper ned fra bilen igjen. Uten en skramme.

Jeg vet ikke hva jeg er mest glad for: at han har superduperfantastifistiske reflekser og ikke ble skada eller... øhm... Hm. Det er vel egentlig dét jeg er glad for.

*klemme på flinke typen min*

Hei hei, her er jeg

Morn du!
Etter press fra flere kanter har jeg også opprettet en blogg, hvor jeg kan skrive om livets vidunderlige underfundigheter eller bare skrive skjit.

Jeg kan jo begynne med å forklare hvorfor jeg kaller meg Toonoisy.
Det hele startet i forrige århundre en gang (rundt 1996, tror jeg)  at jeg skulle opprette min første hotmail-konto og dermed mitt første brukernavn. Jeg vekslet fram og tilbake mellom TinyBrainedHamster, Girl1983 osv, men endte opp med Toonoisy etter et forslag fra min evig tålmodige og oppfinnsomme søster. Hun mente (og mener fortsatt) at jeg er litt bråkete av meg, særlig når jeg spiller på trompeten min.

For jeg er nemlig korpsnerd, en stolt en sådan. Min karriere strekker seg fra Finnsnes Skoles Musikkorps (1993-1996), via Linderudkadettene (1996-2003), Sinsen Ungdomsskorps (2002-2003) og Garden (2003-2004) til Malvik Musikkorps (2005-2008) her i Trøndelag. 15 år, altså.
Dette gjenspeiler seg en del i humoren og fortellerkunsten min ("This one time, at bandcamp..."), men også på kontoen siden jeg også er aspirantdirigent her oppe. Tjener ikke stort, men nok til at det hjelper allikevel.

Én ting skal du vite: Jeg er ræva på å følge det jeg planlegger - med mindre det har med jobb/korps å gjøre. DER er jeg seriøs, resten er jeg ikke fullt så seriøs på som jeg burde være... Det betyr at denne bloggen kanskje er en engangsgreie eller en flergangsgreie. Aner ikke. Kanskje maskina kræsjer og jeg glemmer at jeg har den her?

Anyway, this cake is great... Kanskje jeg skriver mer?
Sees neste gang vi sees (om ikke før)!