søndag 22. februar 2009

Studieturen

Ja, da har Toonoisy kommet tilbake fra studietur i København, Danmark. Der har hun lært mye om musikkutdanninger i Danmark og opplevd utrolig mye bra (og litt ikke-fullt-så-bra musikk) musikk. Som korpsnerd må jeg si det var skuffende få korps ute og marsjerte på kveldstid, og enda færre trompetister på de stedene jeg hørte på live-musikk. Jaja, man kan jo ikke få alt heller da...

Dette er et ganske langt blogginnlegg, så du kan jo velge om du skal lese hele. Kort fortalt hadde jeg det utrolig gøy, vi fikk opplevd mye og knyttet klassen mer sammen sosialt. I tillegg fikk jeg se på Tower of Power (se lengre ned) og det var sykt heftig. Anbefales!

I løpet av uken besøkte vi Rytmisk Musikkonservatorium og det var en kort, men god opplevelse. Det startet med en kort forelesning om hva de egentlig holder på med, hvor vanskelig det er å komme inn (160 søkere og 30 plasser...), hvilke 13 evner de ser på under prøvespillet og hvor utrolig bra utdanninga er. Rundturen etterpå gav meg litt bakoversveis... De har virkelig tenkt gjennom hvordan de har satt opp ting. Som f.eks. at ingen trommesett har pedaler eller cymbaler, disse må man gå til resepsjonen og hente – noe som gjør at ikke hvem som helst kan spille, man må ha peiling på hva man driver med. For de av dere som ikke vet det er "rytmisk musikk" betegnelsen på musikk som ikke er klassisk, iallefall i Danmark. Så det gikk mest i jazz og blues og sånt, men også rock :-)

Vi besøkte også Sankt Annæ Gymnasium, som er en barne-, ungdom- og videregående skole for elever som er gode til å synge. Hvert år får kulturskolene rundt om i Danmark/København beskjed om å sende de 2 beste sangerne deres til prøvespill (ca 3.klasse), slik at alle som kommer inn på St.Annæs er gode til å synge allerede fra de er 9 år gamle. Skolen er som en vanlig skole med samme pensum som alle andre skoler, men de fokuserer altså mye på musikkteori, hørelære, sang og kor, på bekostning av f.eks. sløyd. Da vi var på besøk fikk vi høre pike-koret og være med på en hørelære-time. Steike, de ungene var gode!! Er litt rart at 30 unger 9-11 år gamle er bedre enn meg i hørelære og intervaller, jeg som er korpsnerd og greier... Jaja. Hatten av til de!

Videre dro vi på operaprøve hvor en italiensk bass-sanger gav meg hakeslepp. Fyttigrisen han var god! Andrea ett-eller-annet het han (ikke Botticelli). Apropos italienere: så fikk et par i klassen god kontakt med noen slike på en pub. Jeg fikk snakka litt med de også og klarte å begrense meg fra å bruke ord som allegro, pizzicato, andante og fortissimo.... Okei, da. Jeg fikk forklart at å rope "Mere, mere!" til han som spilte betydde det samme som å rope "Da Capo, da Capo!"... 

Onsdag kveld, den med italienerne, var forøvrig turens sosiale høydepunkt. Da kom vi mannsterke inn på en tom pub med live musikk: en stakkars fyr med gitar som spilte for de to damene bak baren. Men da vi kom inn ble det stemning med en gang! Vi sang med, lo av vitsene hans og la igjen ganske mange DKK i baren. Etter ei stund kom det folk forbi som så den gode stemninga og kom inn de også. Gitaristen ble kjempehappy og spilte sanger han visste vi kunne og lot oss synge med. Etter omtrent runde 2 i bardisken ble vi så revet med at vi danset og da skal jeg si det kom inn folk fra gata!

Det er altså 20 jenter og 5 gutter i klassen vår, alle i sin beste alder (19 til ca 30), og da vi jentene slo oss løs kom det minst 20 mannfolk valsende inn med glis om munnen. Noen av jentene ble bydd opp, noen fikk lapper med epost og nr, mens andre ordna seg date til neste kveld. En vellykket aften, altså! Gitaristen og damene bak baren ble i betraktelig bedre humør utover kvelden og han spilte en halvtime over tida bare fordi vi var der og trakk opp stemninga. Kul fyr han der :)

Det dukka forresten en fyr opp med logoen til pokerstars.com der. En amerikaner ved navn Joe, som skulle spille poker i helga. Han og kompisen var skikkelig koselige og begeistret over alle damene som danset så de ble en stund og prata med oss. Er det noen av dere (som har lest så langt) som vet hvem dette er? Er han kjendis? Rik? Kul? Tøff? Rik? Skriv litt i kommentar-feltet, jeg ble ganske nysgjerrig!

Torsdagen dro vi til en Rytmisk Daghøjskole, hvor det undervises i rytmisk musikk for ungdommer. Noen benytter skolen til å øve til opptaksprøven i Rytmisk Musikkonservatorium, mens andre bruker den på samme måte som vi i Norge har kulturskole: stilig sted å lære et instrument, å danse osv. Han fyren vi hadde der, Martin, var utrolig god og vi fikk lært kule rytmer og spilte på diverse congas, baljer, kubjeller og ristedingser. Artig artig.

Så kom turens høydepunkt: Konsert med Tower of Power (ToP).

Jeg og tre gutter hadde kjøpt billetter og dro med drosje til Amager Bio. Gutta ville egentlig ikke dra så tidlig, men jeg fikk de nå med meg og vi var på plass 40 min før dørene åpnet kl 19. Allerede da var det kø og vi ble mer og mer gira jo flere folk som stilte seg bak oss. Vel inne fant vi oss plasser helt framme ved scenen og det pøste på med mennesker bak oss. Gutta gliste, jeg gliste og det var tydelig at det ikke var så ille å stå helt foran allikevel. Klokka ble 20 og det var veldig mange mennesker der (noen sa 1200, men det er jeg ikke så sikker på). På høyttaleren ble det spilt ToP og hver gang en sang var ferdig brast publikum ut i jubel og applaus i påvente av at selve bandet skulle komme på scenen. Omtrent 20.30 kom de endelig inn og publikum gikk bananas. Makan til lyd fra dansker skal du lete lenge etter.

Konserten var utrolig bra, musikken helt konge og I'm still diggin' on James Brown!! I og med at vi stod helt framme, ble det til at Toonoisy forvandlet seg til en av de som holder opp hånda når vokalisten går forbi og sannelig fikk jeg ikke holdt ham i hånda et par ganger også! Utrolig stilig! Nei, dere skulle vært der alle sammen. Det var så utrolig fett!!! :-D Etter konserten stod jeg og hylte som alle andre og tror du ikke jeg fikk settlista (lista over sangene) til han som spilte keyboard!? Toonoisy ble dermed enda mer happy. Settlista ble selvfølgelig signert av 3-4 i bandet og den skal rammes inn og gis til en person jeg savnet på konserten: kjær'stn' min <3

Alt etter konserten ble på en måte en liten nedtur, så det ble en kort kveld ute (bare til ca 1) og vips var vi på flyet tilbake til Norge igjen, litt fattigere enn da vi dro...
Oppsummering: Utrolig bra tur, godstemning hver kveld og en fantastisk konsert med Tower of Power på torsdag. 

søndag 15. februar 2009

Kjær dings har kult navn

Saabelius, Trond-Viggo, Itchy, Scratchy, Saabastian (Basse) og Eeeven har noe i felles. De eies av meg, og jeg har gitt de kule navn.

For det er litt stilig å gi navn til tingene sine, de blir litt mer personlig synes jeg. For dere som er uinnvidde i mine navnestrategier skal jeg her gi en liste over tingene mine som jeg har satt navn på - og hvorfor.

Eeeven
Eeeven er min søte, lille Asus Eee 901. Den er liten og det lå i korta at navnet måtte inneholde tre e-er på rad. Jeg vurderte Eeeve (som i den hvite roboten fra Wall-e, uttales Iv) og tilmed Steeeve (uttales Stiv), men det blir så rart å gå rundt og snakke om den lille, hvite Stiv (eller Iv) som jeg gleder meg til å komme hjem og knote med. Litt mer barnevennlig å kalle den Eeeven, egentlig.

Scratchy
Dette er trompeten min, en Yamaha YTR 6335, som jeg kjøpte i 1999 like før jeg starta på videregående. Den sommeren (eller var det sommeren etter?) marsjerte jeg på 17.mai og bærte den slik man skal bære trompeter i det korpset: i venstre hånd, tett inntil uniformsjakka. På slutten av dagen oppdaget jeg at akkurat den siden av jakka var jo stappfull av medaljer, så da ble Scratchy meget ripete. Navnet ble en naturlig del av utseende hans etterhvert, for å si det mildt.

Itchy
Itchy er lillebroren til Scratchy, nemlig piccolo-trompeten min. Den er av typen Selmer og det er alt jeg vet om det, fire ventiler har den også... Jeg kjøpte Itchy av trompetlæreren jeg hadde på videregående og siden har jeg klødd i fingrene etter å få spille på den, dermed navnet Itchy.

Saabelius
Saabelius er navnet jeg bruker mest for tiden av de jeg hittil har nevnt. Det er nemlig navnet på Saaben min, en Saab 99 GL fra 1983 - beige. Det er den kuleste bilen jeg vet om og har en fantastisk personlighet. Man må bli kjent med Saabelius før man kan sitte på. Saabelius er oppkalt etter noteprogrammet Sibelius som igjen er oppkalt etter en finsk komponist med samme navn. Navnet satt sammen av ei venninne som satt på like etter at jeg hadde kjøpt den. (Se også tidligere innlegg om Saabelius)

Saabastian
Dette er den faste følgesvennen til Saabelius, nemlig en pute i form av en pepperkakemann som jeg kaller Basse når jeg har det travelt. Basse er en god støtte å ha (særlig bak ryggen) når jeg kjører rundt med Saabelius og en god kamerat å prate med. Basse hjelper meg også å nå helt ned til pedalene, siden jeg er noe man kan kalle vertikalt utfordret. Enkelte biler passer bare ikke for folk under 163 cm, og dermed er Basse kjekk å ha når jeg føler jeg kommer til kort...

Trond-Viggo Torgersen-Sten
Han er brun, han er lodden, han har en knapp til nese, brune øyner og bitteliten hale. Trond-Viggo er bamsen jeg har hatt siden jeg var bortimot 3 år gammel og sikre kilder (mamma og pappa) vil ha det til at han er oppkalt etter et visst barneombud på 80-tallet. Kan ikke skjønne hvorfor de tror sånt...
Det artigste med Trond-Viggo er at dersom man trykker nesa skikkelig hardt inn i ansiktet hans, ser han ut som en ugle - noe som etterhvert har gjort at nesen hans er ganske slitt. Trond-Viggo kan lees med, holdes, koses, gråtes med og kastes i veggen - alt uten å klage. Den perfekte bamsen, altså!!

Og nå, kjære lesere, har jeg en utfordring til dere:
Skriv kommentar om noe dere har gitt navn til (eller latt være å gi navn til). Jeg er iallefall grundig nysgjerrig på hvor mange som leser bloggen min, så for å stilne denne nysgjerrigheten ber jeg på mine virtuelle knær om at dere kommenterer. Treffer jeg deg utenom bloggen (altså live), skal du sannelig få en klem også!!

Hilsen Toonoisy :-)