Ikke-jule-blogg

Hei hå, nå er det jul igjen! Og da passer det jo helt sikkert med en bitteliten blogg om jula, mener du vel? Men det gjør ikke jeg. Jula er jo ferdig nå. Ut. Finito. Done with. Joda, den gikk nå fint i år også. Masse gaver og mat og slektninger og sånt. Woop-dee-doo.

Så jeg har bestemt meg for å ikke blogge om jula i det hele tatt, men heller noe annet. Da jeg traff en del søskenbarn i kveld begynte jeg og yngstejenta å tegne artige ting. Og da skjedde selvfølgelig at jeg begynner å tegne haier. Men ikke ordentlige haier. Så da begynte å tenke tilbake på da jeg ordna noen online-haier for et forum jeg henger på, og disse nye haiene var tegnet i samme ånd:


Tallhaien








Latinsk navn: Matre mhatics
Beskrivelse: Tallhaien har fått sitt navn etter markeringene og arrene den får som ligner på tellestreker og romerske tall.
Utstrekning: Skoler, høyskoler og universiteter.
Føde: Små barns kreativitet.
Mål: 145,73 cm.


Reinhaien













Latinsk navn: Heterodontus Caribou
Utstrekning: Reinhaien er en arktisk hai og finnes over eller rundt den nordlige polarsirkelen, rundt alle kontinenter.
Føde: Grønne vekster og plankton.
Forplantning: Denne haien lever i stimer og det er som regel lederoksen som får parre seg med hunnene. Hannen i denne arten er lett gjenkjennelig med sine karakteristiske horn (og blir derfor kalt okse), mens hunnen ikke har horn.
Mål: Den lengste reinhaien som er blitt fanget målte 165 cm (pr 1984).
Andre fakta: Haier er vanligvis strømlinjeformet for å skape minst mulig motstand i vannet, men denne haiens spesielle hodepryd tyder på at den har prioritert rivalisering fremfor hastighet.


Den Syvgjellede Lassohaien








Latinsk navn: Yippi kayeyis [Matre fuchus]
Beskrivelse: Denne haien er lett å kjenne igjen pga den lassolignende utveksten fra snuten. Lassohaien er tidligere kjent som Matre fuchus, men fikk nytt navn da forskerne telte gjellene dens og konkluderte med at den ikke er i familie med tallhaien (Matre mhatics) allikevel.
Utstrekning: Lassohaien er funnet langs kysten av nordlige områder i Europa og rundt USA.
Føde: Varierer fra store fugler, andre haier og småfisk. Dens unike lokkeagn er trolig brukt for å lokke til seg byttedyr og forskere har ofte observert reinhaiens håpløse kamp i det gevirene deres setter seg fast i lassohaiens lokkeagn.
Mål: Denne haien varierer fra 145 cm til 215 cm.


Lånehaien
















Latinsk navn: Lamna lånus
Utstrekning: Lånehaien er observert både i områdene rundt byer samt små tettsteder i Europa og Nord-Amerika. Det antas at den også finnes rundt Afrika og Asia, men ingen er blitt fanget der ennå.
Føde: Italiensk brød med røde og grønne saker på i tillegg til nyutdannede eks-studenter. Lånehaien er blitt observert spisende på andre haier og kan dermed regnes som kannibalistisk.
Forplantning: Forplantningsritualet er, som for mange andre haier, ukjent fordi denne haien søker seg ned til havbunnen for å parre seg. Hunkjønnene er blitt observert med arr etter bitemerker, så forskere mener at denne haiens parringsrituale ligner derfor hvithaiens (Carcharidon carcharias).
Mål: Kan bli inntil 2,1 meter lange og veie over 150 kg. Antatt levetid for disse er 67 år, men forskere har observert at den legger seg i dvale allerede i 50-års alderen.


Bolighai








Latinsk navn: Lamna husus
Utstrekning: For det meste i farvannet rundt store byer, gjerne i forfalne strøk.
Føde: Små barn til frokost, studenter til middag og pensjonister til kvelds.
Forplantning: Får ingen barn selv, men kan lære opp andre haier til å bli bolighaier. Hvordan den første bolighaien ble til er uvisst, men forskere antar at den ble til etter eksperimentering mellom lånehai (Lamna lånus), hammerhai (Sphyrna mokarran) og makrellhai (Lamna nasus).
Mål: Kan bli inntil 2 meter lange og veie opptil 120 kg. Man antar at bolighaiene blir rundt 67 år gamle.

Saabelius komponerer!

Saaben min, Saabelius, har fått navnet sitt fra programmet Sibelius, som igjen har fått navnet sitt fra den finske komponisten Jean Sibelius. På musikkstudiet jeg går på har vi i løpet av høsten stiftet et nært bekjentskap med programvaren - til de flestes store irritasjonsmoment. 

Jeg syntes det var helt greit å lære meg å bruke Sibelius, selv om det tok sin tid. Når det gjelder Saabelius har jeg hatt en like bratt læringskurve som for programmet. Det er mye man skal lære seg når man kjører en 25 år gammel Saab - for gamalsaaber er ikke som biler flest. De har personligheter og man må lære seg triksene for å være fornøyd med bilen.

Etter å ha kjørt fra Stryn til Trondheim med Saabelius (da uten navn), oppdaget jeg til min store overraskelse at bilen kunne synge! Hver gang den ble startet satte den i gang med en arie få har hørt maken til, både lave brumlelyder og høye falsettoner. Etterhvert som bilen kommer opp i 2. og 3. gir tar den pause og venter til 2. gir foran rundkjøringen før den igjen starter på arien, nå som en da capo senza rep.

Flere dager går og etterhvert har jeg, som erfaren dirigent (hø hø), funnet trikset for å slutte Saablius' fermate i det han avslutter sin arie: Hold inn clutchen og gass. VRRRRROOOOOOOMMMMMMMM! Da blir han stille igjen.

Så her om dagen hadde jeg sannelig vært og handlet litt julegodteri til mine aspiranter og like sikkert som klokka startet Saablius sin arie i det jeg kjørte ut av parkeringsplassen. Oppover en liten bakke og en venstresving. Og det er her, mine damer og herrer, at Saabelius blir kreativ.

I det bilen passerer 50 og 3. gir blir valgt, fortsetter Saabelius sin arie - denne gangen har han til og med lagt inn en lav skurring som blir sterkere jo mer gass som blir gitt. Saabelius er virkelig i toppform og i det jeg skal avslutte hans fermate ved å gasse, blir han tydeligvis så fylt av musikkens vidunder at han tar en molto crescendo og synger av sin fulle hals og avslutter med et stort BAAANNNG!!!! (klunk, klunk, klunk...)

I codaen som fulgte crescendoen legger han inn mer during og mye klang (klang, klang, klang, klang, klang osv). Slike prestasjoner skal man ikke kimse av og Saabelius blir straks ført inn i bilkomponistenes store hall: Mekonomen. Der får han kraftig applaus og folk roper "Da Capo! Da Capo!" - men til intet hell. Saabelius har blitt hes.

Fyren på Mekonomen åpner panseret og plukker ut en metalldings og ei reim. "Ja, jeg tror jeg fant problemet," sier han og ler litt. Stakkars Saabelius. Han sang så høyt at et hjul ved vannpumpa hadde falt av og reima lå og slang. Heldigvis hadde ikke reima røket, ei heller det hjulet forsvunnet på riksveiens lange noteark. Fyren skrudde fast hjulet, satt på plass reima og stramma dynamoen.

287 kr kosta det totalt å høre Saabelius i sitt kreative hjørne. Heldigvis bare 287 kr - 4 skruer og litt arbeid var alt som skulle til for å dempe komposisjonstrangen hans. Litt flaks skal man jo ha...

En unyttig blogg-oppdatering

Jaja, så var det gått nesten en måned siden sist. Jeg er fortsatt 25 år gammel og trives med det, blant annet fordi det gjør det lettere å regne ut rabatten hos Brilleland - men det har egentlig ingenting med saken å gjøre.

Saken er at jeg har gjort mye unyttig og litt nyttig i det siste. Av den nyttige sorten kan det nevnes at jeg nå har en finfin bil som jeg har kalt "Saabelius". Den er en Saab, og den er min. Yay!

Av den unyttige sorten kan det nevnes at jeg har lest samtlige striper fra en veldig morsom tegneserie (funnet av -rm. Tusen takk! OBS - den inneholder litt voksne temaer, så gjem den for barna!), jeg har spilt litt for mye The Sims 2 og litt for lite Spore. Jeg har også avsluttet mine søk hos Finn.no etter ny bil (se over), men i dag fikk jeg sannelig denne eposten allikevel:

 

Jammen er jeg glad for at de sendte meg denne utrolig smarte og opplysende eposten.