Vellykka morrabrød!

Det funka forresten MYE bedre med soyaolje. Dagens morrabrød var akkurat stort nok og smakte nydelig.

Mislykka morrabrød

Jeg har kjøpt meg brødbakemaskin. En sånn fint og hvit som man kan lage brød i to størrelser med: 450 gram og 650 gram. Har egne oppskrifter og greier. Så i går kveld tenkte jeg at jeg jaggu skulle prøve maskina og lempa i både olje, vann, mel, salt og gjær. Riktige valg ble tatt og trykket på: brødet skulle være ferdig 07.30 - i god tid til frokost.

Utpå morgenen våkner jeg av en ukjent lukt som smyger seg inn i nesa uten å si i fra hva den heter. Det lukter en blanding av brent plastikk, noe ukjent og et hint av varmt brød. Så jeg våkner etterhvert fra drømmen om sankthansbål med plast og pinnebrød, og løper bort til brødbakemaskina for å se om noe er i veien.

Neida, den står da der og putrer og har det fint. Ligner litt på et brød det som er oppi den også, gitt. Så her er det bare Toonoisy som er paranoid igjen. Jeg kler meg bittelitt mer anstendig og åpner vinduet for å lufte ut den uholdbare lukta og legger meg igjen, med dynetrekket godt over nesa. 

En halvtime senere sier maskinen i fra at brødet er ferdig. Etter å ha lest bruksanvisningen på hvordan man trykker på Stop, tar ut stikkontakten og åpner lokket skjønner jeg hva jeg gjorde feil kvelden i forveien. Brødet kommer ut og er fint og lyst, jeg må bare pille ut den der eltedingsen som gjør alt mye lettere. Så skjærer jeg i det og av spretter haugevis av sprøstekte smuler. Brødskiva er myk og deilig, hadde det ikke vært for at den smakte helt for jævlig.

Neste gang tror jeg at jeg skal bruke matolje i stedet for olivenolje...

Koseåret mitt er i gang!

Sommerferien
er her
ikke

Ett nytt skoleår er i gang, og det blir et fantastisk år! Det må jo bare bli bra å gå på årsstudium i musikk - året jeg har gledet meg til i tre år. Koseåret mitt. Siste året på lærerutdanninga. På denne tida til neste år er jeg sikkert kjempesliten etter første uke som lærer på årntli'. Men det er da. Nå skal jeg bare spille meg gjennom dagene som kommer...

Som ekte korpsnerd har jeg fulgt med i timene på sommerkursene og har et solid grunnlag i musikkteori, noe jeg er ufattelig glad for nå. Vi som har det får nemlig lov til å spille i band mens de andre lærer det grunnleggende.
Men trompetister da, spør du vel? De spiller jo ikke i band?
- åh joda! Vi får lov til å prøve ting vi ikke kan, som f.eks. trommesett og piano. 

Det er ufattelig artig å endelig sitte bak trommesettet i stedet for foran. Endelig er det jeg som ikke klarer å la være å slå på disse bråketingene mens de andre diskuterer akkorder og grep. Det er jeg som holder tempo, jeg som bråker mest og jeg som kan føkke opp hele greia. Og det gjør jeg. Så det holder! Men arti' e det læll, som de sier her. Skulle ønske man kunne ta perkusjon som bi-instrument her, da hadde jeg tatt det med en gang. I stedet blir det piano på meg, det er jo like artig!

I år skal jeg sannelig leve opp til nicket mitt!