søndag 9. august 2009

Langt, langt og lengre enn langt

Dette blogginnlegget ble skrevet fredag kveld, 07.08.09.
Dagen i dag har vært lang og jeg har reist Norge rundt nesten for å signere en kontrakt. Jeg startet i natt kl 1 med nattbussen fra Rena og til Trondheim. Det gikk så vidt an å sove på bussen, og jeg fikk det sånn ca til men jeg husker at jeg våknet hele tiden og så på klokka bare for å konstatere at jeg ikke var fremme ennå.

Kl 06.30 var bussen fremme i Trondheim og jeg fant en annen buss til å ta meg med hjem. Vel hjemme var det å skru på den stasjonære maskinen og skrive melding til RM om at jeg var kommet trygt frem. Jeg fikk også chattet en del med søsteren min, som tilfeldigvis ble kidnappet til sitt utdrikkingslag i dag. Artig.

Kl 11 dro jeg avgårde til skolen jeg skal jobbe på neste uke for å signere kontrakten, og etter mye om og men fant jeg da fram via en alternativ gåtur jeg ikke mente å ta. På skolen viste det seg at kontrakten? Jo den hadde de sendt i posten – men jeg som har vært på sommerjobb i Rena har jo ikke sett den og all posten blir levert torsdag neste uke. Jaja... Jeg fikk da signere taushetserklæring og gitt fra meg mine personlige data.

Kl 12.50 kom bussen fra skolen og til byen igjen (gjett om jeg savna Saabelius i dag, da!!) og jeg var fremme der ca 13.25 og da rakk jeg fint å kjøpe meg litt å drikke før toget til Hamar gikk kl 14.05.

14.05: toget dro, jeg satt på og sovnet etter å skrevet noen dikt jeg tenkte å sende til jaqo. Kanskje han kan lage sang? Jeg sov nesten hele veien og våknet brått av at beina mine datt ned fra stolen foran meg, hvorpå jeg smilte dumt til han militærfyren og gikk og kjøpte meg sjokolade. Den resterende timen gikk med til å spille dataspill og spise nevnte godteri. Nam.

19.30: Hamar!!! Her ble det togbytte og siden jeg ikke tåler melk så godt – men måtte spise melkesjokolade, ble det en cola på meg mens jeg ventet på toget til Rena. I mellomtiden ringer jeg RM som er på vei til nettopp Hamar med et annet tog. Han skal nemlig til Loen i natt og feire onkelen sin, så han dro videre med sitt tog kl 20.08.

20.15: tut tuuuuuut: toget går og jeg spiller mer på datamaskinen. Ved siden av meg kommer det etterhvert to feststemte karer på 60+ som var tydlig beruset og snakkesalig. De snakket seg i mellom og begynte etterhvert å snakke med meg også. Trivelige karer men litt vanskelig å oppfatte hva de sa pga utydelig uttalelse og togbråk.

21.05 endelig fremme og klar til å kjøre Saabelius fra togstasjonen og til hoppfeltet igjen for å ta oppgjøret i kassa. Der var jeg ferdig kl 23, så var nok å gjøre. Det ringte også en hyggelig person som skada seg stygt på klatring og lurte på om det var lurt for ham å hoppe fallskjerm. Han var også koselig å prate med.

00.30: Endelig natta! En kjapp pizza fra ovnen og en aldri så liten sløverunde foran TVn på hytta så var jeg klar for å sove. Det var jammen godt.

tirsdag 4. august 2009

Toonoisy presents the short story "Her world"

Her world


"Who's there?" She looked up and squinted at the empty doorway. Had she really heard that noise, that soft cough, or had she imagined that too? Her eyes relaxes a bit more and examines the air between her and the open door: Nothing is out of place nor to be heard. It must've been in her head – again. She closes her eyes and lets her imagination drift, not admitting she was a tad disappointed.
Behind her eyelids she returns to her world, a world where the rules are her own and noone questions her decisions. She looks across the imaginary room and sees a man with short hair and a sweet smile looking at her expentantly. He is wearing suit pants, a shirt with rolled up sleeves and a tie which has been loosened and swings effortlessly as he walks with ease up to her.
Hi there, she says as he approaches her chair.
Well hello there, ma'am, he answers as he grabs her hand and kisses it softly. Fancy meeting you here.
A faint smile crosses her lips as she lets him graciously help her out of the chair and the room changes to a ballroom.
Would you like to dance? he whispers.
Always, she whispers back.
As the room fills with faceless people in gowns and tuxes, she opens her eyes into real life and glances to the still empty doorway. She finds another pillow to support her back, dims the light and checks that all the curtains are covering the windows before turning on some soft music and returning to her leather couch. She sits down, puts her feet up and places a blanket over her to keep her warm and re-enters the ballroom and her imaginary date.
You look beautiful tonight, my dear, he whispers. As you always do.
She smiles in return. I've missed you.
He places his hand around her waist and draws her closer. I've missed you too.